Bestandsovervåking

Bestandsstatus

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) utarbeider en årlig rapport som beskriver status og utvikling for bestanden av villaks.

Rapporten skal være forvaltingens sentrale dokument når det gjelder sammenstilling av kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av villaks.

Forvaltningens primære oppgave er å sørge for best mulig oppnåelse av gytebestandsmålet.

VRL sin vurdering av oppnåelse av gytebestandsmålet i Gaula. Måloppnåelse over 80% betegnes som god, og over 90% som svært god for denne bestandsstørrelsen.

Beskatningsråd: Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden.

Oppnåelse av gytebestandsmål siste 4 år: 97% (Svært god) – ned 2% fra forrige vurdering.

Høstbart overskudd siste 5 år: 58% (Svært lavt) – ned 9% fra forrige vurdering, fra lavt til svært lavt.

Genetisk integritet: Ingen genetiske endringer observert (Svært god/god) – opp fra moderat siden forrige vurdering.

Ovenstående er fra VRL sin vurdering publisert i 2024 med tall til og med 2023 sesongen.

Med normalt høstbart overskudd ett gitt år menes det høstingsnivået bestanden skal kunne tåle på bakgrunn av naturlig sjøoverlevelse, samtidig som bestanden når gytebestandsmålet.

Siste gang Gaula ble klassifisert etter kvalitetsnormen var i 2021 basert på data fra 2015-2019. Gaula ble da klassifisert som Svært dårlig etter kvalitetsnormen. Høstingspotensial ble vurdert til 43% (Svært lavt) og oppnåelse av gytebestandsmål til 85% (God).

VRL er tydelige i sine rapporter på at utfordringene for villaksen er forholdene i sjøen. Lakselus, rømt oppdrettslaks og infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett er de største truslene mot villaks. Det gjennomføres ikke tilstrekkelige tiltak til å stabilisere eller redusere disse truslene.

Havforskningsinstituttets estimat av dødelighet som følge av lakselus påslag ved utvandring i produksjonsområde 6. 10-30% dødelighet er kategorisert som moderat.

Artsdatabanken har vurdert arten laks (Salmo salar) til nær truet NT for Norsk rødliste for arter 2021 som en følge av reduksjon i populasjonsstørrelse.

Beregninger tyder på at laksebestandene har hatt en nedgang på mellom 21 % og 25 % i løpet av tre laksegenerasjoner i perioden fra 1983 til 2019. Den samlede gytebestanden av laks i elvene har ikke blitt redusert i samme periode, først og fremst som følge av reduksjon i fisket etter laks. Lakselus og rømt oppdrettslaks er vurdert som ikke stabiliserte bestandstrusler.

Det legges mest vekt på nedgangen i voksen laks tilbake til kysten som har vært markant.

Laks er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for arter 2021.

Kilder

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning 2024. Status for norske laksebestander i 2024 Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 19.

Diserud, O. H., Hindar, K., Karlsson, S., Glover, K. A. & Skaala Ø. 2023. Genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander – oppdatert status 2023 NINA Rapport 2393. Norsk institutt for naturforskning.
Jofrid Skardhamar, Anne Dagrun Sandvik, Ingrid Askeland Johnsen, Pål Næverlid Sævik og Vidar Lien (HI) Modellert påvirkning av lakselus på vill laksefisk i 2023 Rapport fra havforskningen 2023-57.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning 2021. Status for norske laksebestander i 2021 Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 16, 227 s.

Gytebestandsmålet

Gytebestandsmålet (GBM) er det antall gytt rognkorn i elva som maksimerer antall smolt ut av elva (elvas produksjonspotensiale). GBM måles i antall kilo hunnlaks og er i Gaula fastsatt til 25 817 kg. Gytefisk i elva ut over dette vil ikke føre til mer levedyktig smolt og regnes dermed som høstbart overskudd.

Ungfiskundersøkelser

Siden 2013 har NINA gjennomført årlige ungfiskundersøkelser i Gaula og Sokna på oppdrag fra Gaula Vannområde, Miljødirektoratet og Trønder Energi Kraft AS.
 
Lakserogna klekker i mai-juni og nyklekte lakseunger kalles for yngel (0+). Når lakseungen er blitt ett år gammel kalles den for parr (1+). Etter 2 til 5 år i elva er lakseparren 12-18 cm og utvikler evnen til å tåle saltvann. Den blir smolt og på våren når sjøtemperaturen har nådd 8°C vandrer den ut i fjorden og havet.
 
I 2023-sesongen (august-oktober) ble det gjennomført strandnært elektrisk fiske på tjue stasjoner: seksten i hovedstrengen og fire i sidevassdraget Sokna. I tillegg ble
det samme høst foretatt etterundersøkelser på to pilotområder for habitattiltak med elektrisk båtfiske.
Tettheter (individer per 100 m2) av eldre laksunger. Mørk grønn = høy tetthet, lys grønn = moderat tetthet og gul = lav tetthet.
En tallrik 2022-årsklasse av laks registrert i foregående års ungfiskundersøkelser ga forventninger om relativt høye tettheter av eldre ungfisk i 2023, men dette slo ikke til.
 
Gaula opplevde to flomtopper i august 2023, den første 8. august i forbindelse med ekstremværet «Hans». Erfaring fra andre elver og fra Gaula på 1990-tallet tilsier at det er plommesekkyngel og nylig oppkommet årsyngel (<1 uke) som er mest sårbare ved flom. Laksyngelen i Gaula kommer vanligvis opp av grusen i slutten juni, så vi antar at årsklassen av laks var passert den mest sårbare perioden da den første flommen inntraff. Tidligere studier har vist at eldre livsstadier av laks og aure er mindre påvirket av flommer. Vi anser det derfor som lite sannsynlig at flomtoppene i august førte til økt ungfiskdødelighet som kan forklare de lave tetthetene av særlig eldre ungfisk i 2023.

En mulig forklaring på de lave tetthetene er at elfisket var nødt til å skje ganske sent på året på grunn av den nedbørsrike høsten som førte til høy vannføring. På de to siste feltdagene hadde elva rukket å bli fem grader eller kaldere, og erfaring tilsier at lav vanntemperatur påvirker fangbarheten ved elfiske.
 
De lave tetthetene av lakseparr som er registrert i de nedre delene av Gaula i løpet av undersøkelsesperioden, tyder på at det i enkelte år er lav produksjon av laksesmolt i denne delen av Gaulavassdraget. Dette skyldes trolig flere faktorer som mangel på gytefisk, begrenset skjultilgang og redusert habitatkvalitet for ungfisk. Denne om lag tre mil lange elvestrekningen utgjør en vesentlig del av Gaulas produksjonsareal.
 
Øvre halvdel av Gaula er svært viktige områder for å opprettholde den totale produksjonen av laks i vassdraget. Kildeområdene av Gaula skal blant annet danne grunnlaget for god bunndyrproduksjon og dermed byttedyrtilgang for ungfisk nedover vassdraget. For høy beskatning av gytefisk enkelte år, økt avrenning fra nedlagt gruvevirksomhet, og fraføring av vann fra øvre deler av nedbørsfeltet kan være tre mulige årsaker til de lave ungfisktetthetene som enkelte år har blitt registrert i denne delen av vassdraget.
 
Kraftutbygging i midtre og øvre deler av Gaulavassdraget har gitt fraføring av vann på strekningen fra Holta og ned til Lundesokna. I tillegg vil hurtig nedkjøring av Lundesokna, og da spesielt på vinteren og natt, kunne ha negative effekter nedstrøms samløpet med Gaula. Tidligere fiskebiologiske vurderinger har funnet at det er et smolttap i Gaula som følge av vassdragsregulering.
Områdeinndeling Gaula

Rapporter

Bjørnås, K.L., Jensås, J.G., Solem, Ø. & Museth, J. 2024.
Ungfiskundersøkelser i Gaula og Sokna. Årsrapport 2023 NINA
Rapport 2445. Norsk institutt for naturforskning.

Gytegropregistreringer

Det gjennomføres årlig gytegrop registrering i Gaula. Formålet er å bidra til kvalitativt kunnskapsgrunnlag i forhold til oppnåelse av gytebestandsmål og årlige variasjoner i gyteaktiviteten. Mange faktorer og forhold vil kunne påvirke nøyaktigheten i de kvantitative resultatene fra år til år. Det er derfor viktig å se dette i sammenheng med innsig, fangststatistikk, drivtellinger og annen tilgjengelig informasjon om laksebestanden i vassdraget.

Gytegropregistrering er en visuell metode som muliggjøres ved at bunnsubstrat i relativt lyse farger dekkes av et mørkere algebelegg gjennom sommeren. Når hunn laksen graver gytegrop vil substratet vendes og/eller algebelegget børstes vekk. Gytegroper vil da kunne bli synlig ovenfra som langstrakte ovale lysere felt i bunnen av elva på gyteområdene. Synligheten er avhengig av fargeforskjellen mellom algebelegget og bunnsubstratet uten alger. Denne kontrasten er størst i nedre deler av vassdraget, mellom Støren og Melhus. Tradisjonelt har denne typen visuell gytegropregistrering vært utført fra småfly eller helikopter. Det er fortsatt slik at det gir noe bedre visuell tolkning der og da og mulighet for flere overflyvninger for kontroll og verifisering. Bruk av drone er imidlertid langt mer kostnadseffektivt samt at filmen, og mulighet for tolkning, er tilgjengelig for ettertiden. Det er også mulig å påvirke bildekvaliteten under filming, for eksempel ved bruk av polarisasjonsfilter som fjerner reflekser fra vannoverflaten, samt bildebehandling i ettertid som kan øke kontrast og forenkle visuell tolkning.

Med utgangspunkt i arbeidet som ble utført i 2022 har det i 2023 blitt jobbet med forbedringer av metoden i samarbeid med NINA. Dette innebærer revidering av referanseområder, flere droneopptak av samme område gjennom gyteperioden (2 til 3) og sammenligning mellom droneopptak og telling fra helikopter. Det er både gjennomført telling med helikopter og sikret gode droneopptak i 2023.

Bildet er fra registreringen i 2023. Gytegroper vises som avlange lysere partier på elvebunnen.

Rapporter

Kristine Lund Bjørnås, Tor Heggberget, Lars Eivind Nielsen, Jon Kristian Haukdal, Geir Moholdt Gytegropregistrering Gaula 2023

Skjellprøveinnsamling

Siden 2011 har Veterinærinstituttet mottatt, analysert og oppbevart skjellprøver fra avlivet laks i 8 lakseførende elver med utløp i Trondheimsfjorden og Åfjorden. Det er den enkelte fisker som tar prøver av sin fangst og innleverer prøvene til innsamlingspunkter i vassdraget for videreformidling til Veterinærinstituttet. Dette Skjellprøveprosjektet er finansiert av SalMar ASA.

I Gaula ble det i 2023 samlet inn og analysert skjell fra totalt 1082 individ. Det utgjør nesten 40% av skjellprøvene fra alle de 8 elvene tilsammen. Blant disse prøvene er det 1 oppdrettslaks og 4 pukkellaks.

Analyse av skjellprøver er en visuell metode for livshistorie og sier ingenting om fiskens genetiske opphav.

Hovedformålet med prosjektet er overvåking i forhold til rømt oppdrettslaks. Skjellprøvene inngår imidlertid i et nasjonalt arkiv administrert av Veterinærinstitutten og blir brukt til andre forskningsformål knyttet til villaks. Det er verdifullt for forskere å ha tilgang til sammenhengende historikk på skjellprøver over mange år for eventuelt å oppdage endringer og trender.

Skjell fra laks i mikroskop. Foto: Veterinærinstituttet
En liten tang eller lignende kan brukes for å nappe ut skjellet. Foto Ketil Skår, Veterinærinstituttet

Fiskeskjell sitter på mye informasjon – artikkel fra Veterinærinstituttet

Rapporter

Florø-Larsen, Bjørn, Tønder, Tine S., Arntzen, Sigve N. & Havn, Jonas B. Sportsfiske Trondheimsfjorden og Åfjorden 2023: Samarbeidsprosjektet elvene langs Trondheimsfjorden og SalMar VI rapport. Veterinærinstituttet 2023.