Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) utarbeider en årlig rapport som beskriver status og utvikling for bestanden av villaks.
Rapporten skal være forvaltingens sentrale dokument når det gjelder sammenstilling av kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av villaks.
Forvaltningens primære oppgave er å sørge for best mulig oppnåelse av gytebestandsmålet.
Beskatningsråd: Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden.
Oppnåelse av gytebestandsmål siste 4 år: 97% (Svært god) – ned 2% fra forrige vurdering.
Høstbart overskudd siste 5 år: 58% (Svært lavt) – ned 9% fra forrige vurdering, fra lavt til svært lavt.
Genetisk integritet: Ingen genetiske endringer observert (Svært god/god) – opp fra moderat siden forrige vurdering.
Ovenstående er fra VRL sin vurdering publisert i 2024 med tall til og med 2023 sesongen.
Med normalt høstbart overskudd ett gitt år menes det høstingsnivået bestanden skal kunne tåle på bakgrunn av naturlig sjøoverlevelse, samtidig som bestanden når gytebestandsmålet.
Siste gang Gaula ble klassifisert etter kvalitetsnormen var i 2021 basert på data fra 2015-2019. Gaula ble da klassifisert som Svært dårlig etter kvalitetsnormen. Høstingspotensial ble vurdert til 43% (Svært lavt) og oppnåelse av gytebestandsmål til 85% (God).
VRL er tydelige i sine rapporter på at utfordringene for villaksen er forholdene i sjøen. Lakselus, rømt oppdrettslaks og infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett er de største truslene mot villaks. Det gjennomføres ikke tilstrekkelige tiltak til å stabilisere eller redusere disse truslene.
Artsdatabanken har vurdert arten laks (Salmo salar) til nær truet NT for Norsk rødliste for arter 2021 som en følge av reduksjon i populasjonsstørrelse.
Beregninger tyder på at laksebestandene har hatt en nedgang på mellom 21 % og 25 % i løpet av tre laksegenerasjoner i perioden fra 1983 til 2019. Den samlede gytebestanden av laks i elvene har ikke blitt redusert i samme periode, først og fremst som følge av reduksjon i fisket etter laks. Lakselus og rømt oppdrettslaks er vurdert som ikke stabiliserte bestandstrusler.
Det legges mest vekt på nedgangen i voksen laks tilbake til kysten som har vært markant.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning 2024. Status for norske laksebestander i 2024 Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 19.
Gytebestandsmålet (GBM) er det antall gytt rognkorn i elva som maksimerer antall smolt ut av elva (elvas produksjonspotensiale). GBM måles i antall kilo hunnlaks og er i Gaula fastsatt til 25 817 kg. Gytefisk i elva ut over dette vil ikke føre til mer levedyktig smolt og regnes dermed som høstbart overskudd.
Bjørnås, K.L., Jensås, J.G., Solem, Ø. & Museth, J. 2024.
Ungfiskundersøkelser i Gaula og Sokna. Årsrapport 2023 NINA
Rapport 2445. Norsk institutt for naturforskning.
Det gjennomføres årlig gytegrop registrering i Gaula. Formålet er å bidra til kvalitativt kunnskapsgrunnlag i forhold til oppnåelse av gytebestandsmål og årlige variasjoner i gyteaktiviteten. Mange faktorer og forhold vil kunne påvirke nøyaktigheten i de kvantitative resultatene fra år til år. Det er derfor viktig å se dette i sammenheng med innsig, fangststatistikk, drivtellinger og annen tilgjengelig informasjon om laksebestanden i vassdraget.
Gytegropregistrering er en visuell metode som muliggjøres ved at bunnsubstrat i relativt lyse farger dekkes av et mørkere algebelegg gjennom sommeren. Når hunn laksen graver gytegrop vil substratet vendes og/eller algebelegget børstes vekk. Gytegroper vil da kunne bli synlig ovenfra som langstrakte ovale lysere felt i bunnen av elva på gyteområdene. Synligheten er avhengig av fargeforskjellen mellom algebelegget og bunnsubstratet uten alger. Denne kontrasten er størst i nedre deler av vassdraget, mellom Støren og Melhus. Tradisjonelt har denne typen visuell gytegropregistrering vært utført fra småfly eller helikopter. Det er fortsatt slik at det gir noe bedre visuell tolkning der og da og mulighet for flere overflyvninger for kontroll og verifisering. Bruk av drone er imidlertid langt mer kostnadseffektivt samt at filmen, og mulighet for tolkning, er tilgjengelig for ettertiden. Det er også mulig å påvirke bildekvaliteten under filming, for eksempel ved bruk av polarisasjonsfilter som fjerner reflekser fra vannoverflaten, samt bildebehandling i ettertid som kan øke kontrast og forenkle visuell tolkning.
Med utgangspunkt i arbeidet som ble utført i 2022 har det i 2023 blitt jobbet med forbedringer av metoden i samarbeid med NINA. Dette innebærer revidering av referanseområder, flere droneopptak av samme område gjennom gyteperioden (2 til 3) og sammenligning mellom droneopptak og telling fra helikopter. Det er både gjennomført telling med helikopter og sikret gode droneopptak i 2023.
Siden 2011 har Veterinærinstituttet mottatt, analysert og oppbevart skjellprøver fra avlivet laks i 8 lakseførende elver med utløp i Trondheimsfjorden og Åfjorden. Det er den enkelte fisker som tar prøver av sin fangst og innleverer prøvene til innsamlingspunkter i vassdraget for videreformidling til Veterinærinstituttet. Dette Skjellprøveprosjektet er finansiert av SalMar ASA.
I Gaula ble det i 2023 samlet inn og analysert skjell fra totalt 1082 individ. Det utgjør nesten 40% av skjellprøvene fra alle de 8 elvene tilsammen. Blant disse prøvene er det 1 oppdrettslaks og 4 pukkellaks.
Analyse av skjellprøver er en visuell metode for livshistorie og sier ingenting om fiskens genetiske opphav.
Hovedformålet med prosjektet er overvåking i forhold til rømt oppdrettslaks. Skjellprøvene inngår imidlertid i et nasjonalt arkiv administrert av Veterinærinstitutten og blir brukt til andre forskningsformål knyttet til villaks. Det er verdifullt for forskere å ha tilgang til sammenhengende historikk på skjellprøver over mange år for eventuelt å oppdage endringer og trender.
Fiskeskjell sitter på mye informasjon – artikkel fra Veterinærinstituttet
Sameiet Gaula Elveierlag
c/o Bjørkan Regnskap AS
Synnerdalsveien 2
7298 BUDALEN
Foretaksregisteret NO 988 838 780 MVA
styret@gaulaelveierlag.no