Bestandsovervåking

Bestandsstatus

Ungfiskundersøkelser

Gytegropregistreringer

Skjellprøveinnsamling

Bestandsstatus

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) utarbeider en årlig rapport som beskriver status og utvikling for bestanden av villaks.

Rapporten skal være forvaltingens sentrale dokument når det gjelder sammenstilling av kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av villaks.

Forvaltningens primære oppgave er å sørge for best mulig oppnåelse av gytebestandsmålet.

VRL sin vurdering av oppnåelse av gytebestandsmålet i Gaula. Måloppnåelse over 80% betegnes som god, og over 90% som svært god for denne bestandsstørrelsen.

Beskatningsråd: Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden.

Oppnåelse av gytebestandsmål siste 4 år: 99% (Svært god)

Høstbart overskudd siste 5 år: 67% (Lavt)

Genetisk integritet: Svake genetiske endringer indikert (Moderat)

VRL sin vurdering publisert i 2023 med tall til og med sesongen 2022 er en gjennomsnittlig prosentvis oppnåelse av gytebestandsmål siste 4 år på 99%. Høstbart overskudd siste fem år er anslått til 67% av normalt overskudd.

Med normalt høstbart overskudd ett gitt år menes det høstingsnivået bestanden skal kunne tåle på bakgrunn av naturlig sjøoverlevelse, samtidig som bestanden når gytebestandsmålet.

Siste gang Gaula ble klassifisert etter kvalitetsnormen var i 2021 basert på data fra 2015-2019. Gaula ble da klassifisert som Svært dårlig etter kvalitetsnormen. Høstingspotensial ble vurdert til 43% (Svært lavt) og oppnåelse av gytebestandsmål til 85% (God).

VRL sin siste vurdering publisert i 2023 viser altså at høstingspotensialet har økt fra Svært lavt til Lavt, og oppnåelse av gytebestandsmål har økt fra God til Svært god.

VRL er tydelige i sine rapporter på at utfordringene for villaksen er forholdene i sjøen. Lakselus, rømt oppdrettslaks og infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett er de største truslene mot villaks. Det gjennomføres ikke tilstrekkelige tiltak til å stabilisere eller redusere disse truslene.

Havforskningsinstituttets estimat av dødelighet som følge av lakselus påslag ved utvandring i produksjonsområde 6. 10-30% dødelighet er kategorisert som moderat.

Artsdatabanken har vurdert arten laks (Salmo salar) til nær truet NT for Norsk rødliste for arter 2021 som en følge av reduksjon i populasjonsstørrelse.

Beregninger tyder på at laksebestandene har hatt en nedgang på mellom 21 % og 25 % i løpet av tre laksegenerasjoner i perioden fra 1983 til 2019. Den samlede gytebestanden av laks i elvene har ikke blitt redusert i samme periode, først og fremst som følge av reduksjon i fisket etter laks. Lakselus og rømt oppdrettslaks er vurdert som ikke stabiliserte bestandstrusler.

Det legges mest vekt på nedgangen i voksen laks tilbake til kysten som har vært markant.

Laks er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for arter 2021.

Ungfiskundersøkelser

Siden 2013 har NINA gjennomført årlige ungfiskundersøkelser i Gaula og Sokna på oppdrag fra Gaula Vannområde, Miljødirektoratet og Trønder Energi Kraft AS.
 
Lakserogna klekker i mai-juni og nyklekte lakseunger kalles for yngel (0+). Når lakseungen er blitt ett år gammel kalles den for parr (1+). Etter 2 til 5 år i elva er lakseparren 12-18 cm og utvikler evnen til å tåle saltvann. Den blir smolt og på våren når sjøtemperaturen har nådd 8°C vandrer den ut i fjorden og havet.
 
Ungfiskundersøkelsen måler tettheten av yngel og parr ved 22 stasjoner i Gaula og 5 stasjoner i Sokna.
Tetthet av lakseparr i Gaula
Tettheten av lakseparr var samlet sett for Gaula i 2022 noe av det høyeste som er registrert i perioden 2013-2022 med 70,1 individer per 100 m2. Tettheten av årsyngel av laks i elva var også forholdsvis høy i 2022, med 91,6 individer per 100 m2.
 
Tidligere år har tetthet av lakseparr i Gaulavassdraget stort sett vært høyest i Sokna, men i 2022 ble de høyeste tetthetene av lakseparr funnet i Gaula og på elvestrekningene fra Støren og opp til Hyttfossen.
 
De lave tetthetene av lakseparr som er registrert i de nedre delene av Gaula i løpet av undersøkelsesperioden, tyder på at det i enkelte år er lav produksjon av laksesmolt i denne delen av Gaulavassdraget. Dette skyldes trolig flere faktorer som mangel på gytefisk, begrenset skjultilgang og redusert habitatkvalitet for ungfisk. Denne om lag tre mil lange elvestrekningen utgjør en vesentlig del av Gaulas produksjonsareal.
 
Øvre halvdel av Gaula er svært viktige områder for å opprettholde den totale produksjonen av laks i vassdraget. Kildeområdene av Gaula skal blant annet danne grunnlaget for god bunndyrproduksjon og dermed byttedyrtilgang for ungfisk nedover vassdraget. For høy beskatning av gytefisk enkelte år, økt avrenning fra nedlagt gruvevirksomhet, og fraføring av vann fra øvre deler av nedbørsfeltet kan være tre mulige årsaker til de lave ungfisktetthetene som enkelte år har blitt registrert i denne delen av vassdraget.
 
Kraftutbygging i midtre og øvre deler av Gaulavassdraget har gitt fraføring av vann på strekningen fra Holta og ned til Lundesokna. I tillegg vil hurtig nedkjøring av Lundesokna, og da spesielt på vinteren og natt, kunne ha negative effekter nedstrøms samløpet med Gaula. Tidligere fiskebiologiske vurderinger har funnet at det er et smolttap i Gaula som følge av vassdragsregulering.
 
Kjøli og Killingdal gruver i Holtålen ble nedlagt for mange tiår siden, og det er i nyere tid gjort tiltak for å hindre avrenning av tungmetaller til Gaula. Stikkprøver av vannkjemi antyder at avrenningen fortsatt ikke er under kontroll.

Gytegropregistreringer

Det gjennomføres årlig gytegrop registrering i Gaula. Formålet er å bidra til kvalitativt kunnskapsgrunnlag i forhold til oppnåelse av gytebestandsmål og årlige variasjoner i gyteaktiviteten. Mange faktorer og forhold vil kunne påvirke nøyaktigheten i de kvantitative resultatene fra år til år. Det er derfor viktig å se dette i sammenheng med innsig, fangststatistikk, drivtellinger og annen tilgjengelig informasjon om laksebestanden i vassdraget.

Gytegropregistrering er en visuell metode som muliggjøres ved at bunnsubstrat i relativt lyse farger dekkes av et mørkere algebelegg gjennom sommeren. Når hunn laksen graver gytegrop vil substratet vendes og/eller algebelegget børstes vekk. Gytegroper vil da kunne bli synlig ovenfra som langstrakte ovale lysere felt i bunnen av elva på gyteområdene. Synligheten er avhengig av fargeforskjellen mellom algebelegget og bunnsubstratet uten alger. Denne kontrasten er størst i nedre deler av vassdraget, mellom Støren og Melhus. Tradisjonelt har denne typen visuell gytegropregistrering vært utført fra småfly eller helikopter. Det er fortsatt slik at det gir noe bedre visuell tolkning der og da og mulighet for flere overflyvninger for kontroll og verifisering. Bruk av drone er imidlertid langt mer kostnadseffektivt samt at filmen, og mulighet for tolkning, er tilgjengelig for ettertiden. Det er også mulig å påvirke bildekvaliteten under filming, for eksempel ved bruk av polarisasjonsfilter som fjerner reflekser fra vannoverflaten, samt bildebehandling i ettertid som kan øke kontrast og forenkle visuell tolkning.

Med utgangspunkt i arbeidet som ble utført i 2022 har det i 2023 blitt jobbet med forbedringer av metoden i samarbeid med NINA. Dette innebærer revidering av referanseområder, flere droneopptak av samme område gjennom gyteperioden (2 til 3) og sammenligning mellom droneopptak og telling fra helikopter. Det er både gjennomført telling med helikopter og sikret gode droneopptak i 2023.

Bildet er fra registreringen i 2023. Gytegroper vises som avlange lysere partier på elvebunnen.

Rapporter

Skjellprøveinnsamling

Siden 2011 har Veterinærinstituttet mottatt, analysert og oppbevart skjellprøver fra avlivet laks i 8 lakseførende elver med utløp i Trondheimsfjorden og Åfjorden. Det er den enkelte fisker som tar prøver av sin fangst og innleverer prøvene til innsamlingspunkter i vassdraget for videreformidling til Veterinærinstituttet. Dette Skjellprøveprosjektet er finansiert av SalMar ASA.

I Gaula ble det i 2023 samlet inn og analysert skjell fra totalt 1082 individ. Det utgjør nesten 40% av skjellprøvene fra alle de 8 elvene tilsammen. Blant disse prøvene er det 1 oppdrettslaks og 4 pukkellaks.

Analyse av skjellprøver er en visuell metode for livshistorie og sier ingenting om fiskens genetiske opphav.

Hovedformålet med prosjektet er overvåking i forhold til rømt oppdrettslaks. Skjellprøvene inngår imidlertid i et nasjonalt arkiv administrert av Veterinærinstitutten og blir brukt til andre forskningsformål knyttet til villaks. Det er verdifullt for forskere å ha tilgang til sammenhengende historikk på skjellprøver over mange år for eventuelt å oppdage endringer og trender.