Representantskapet i Gaula Elveierlag gjorde følgende vedtak i sitt møte 16. desember 2024: «RS vedtar at styret skal sende inn innspill til MD med planer for hvordan fisket kan holdes på et forsvarlig nivå innen fristen 31.12.2024. Styret skal legge frem forslag til endelig kvotefastsettelse for RS når innholdet i ny forskrift foreligger, som så skal vedtas av RS.»
Styret har utarbeidet et innspill basert på drøftinger i RS og skriftlige innspill styret har mottatt fra RS medlemmer og øvrige rettighetshavere i Gaula.
*** Følgende innspill er sendt Miljødirektoratet 30.12.2024 ***
Gaula Elveierlag viser til brev fra Miljødirektoratet (MD) av 29.11.2024, hvor direktoratet ber om innspill fra elveierlaget i egenskap av lokal forvaltning i Gaula, før MD sitt forslag til justering av forskriftsbestemmelser sendes på høring. Gaula Elveierlag anser det som svært positivt at MD har lagt opp til tidlig medvirkning og innhenting av lokal kunnskap i forkant av arbeidet med den forestående forskriftsrevisjonen.
MD vil legge om til en føre var-strategi hvor man er restriktive i starten av sesongen får så heller å åpne opp for mer fangst senere i sesongen, dersom innsiget tilsier tilstrekkelig høstbart overskudd.
MD ber om plan for hvordan elveierlaget vil sørge for et forsvarlig laksefiske i Gaula, og hvilken effekt elveierlaget mener tiltakene vil ha på mengden av laks som blir fisket.
MD ber også om at planen beskriver når og hvordan elveierlaget skal beregne hvor mye laks som har kommet til elva, og hvor mye som er fanget.
Vedtektsfestet prosess for fastsettelse av fiskekvoter i Gaula
Gaula Elveierlag sitt øverste organ er representantskapet (RS) som består at 23 valgte representanter fra til sammen 10 valgsoner i vassdraget. RS velger styre på fem styremedlemmer og to varamedlemmer på sitt ordinære årsmøte i april. Det er RS som vedtar fiskekvotene i Gaula etter forslag fra styret. De siste årene har dette blitt gjort i et ekstraordinært RS møte i desember for neste års fiskesesong. I og med at MD nå har bebudet endring i Forskrift om fiske etter anadrom laksefisk i vassdrag som vil gjøres gjeldende for 2025 sesongen, vedtok RS i møte 16. desember 2024 å utsette sin beslutning om fiskekvoter til ordinært RS møte i april 2025. Dette innspillet bygger på drøftinger i RS møte, i tillegg til skriftlige innspill styret har mottatt fra medlemmer av RS og øvrige rettighetshavere i Gaula. Det understrekes at innspillet i det følgende gir uttrykk for styrets planer og vurderinger ut fra foreliggende kunnskap, og at det tilligger RS å fastsette endelige lokale fiskekvoter for Gaula i 2025 innenfor de til enhver tid gjeldende forskrifter.
Elveierlaget legger vekt på at fiskerreguleringen og planene må ha tilstrekkelig legitimitet blant fiskerne og rettighetshaverne, for å sikre tilstrekkelig grad av regeletterlevelse. Gaula har en anadrom strekning på over 200 km. Til tross for at elveierlaget utfører mer enn 1000 fiskeoppsynstimer hver sesong, er det umulig å sikre full regeletterlevelse gjennom fiskeoppsyn alene. Det er derfor avgjørende at reguleringen har tilstrekkelig legitimitet for selvjustis blant fiskerne, rettighetshaverne og befolkningen for øvrig.
Informasjon om bestandsstatus i Gaula og forsvarlig beskatning
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) har vært hovedkilden til elveierlagets vurdering av bestandsstatus og årlige fastsettelse av fiskekvoter. VRL sin vurdering av Gaula med tall til og med fiskesesongen 2023 konkluderer med at forvaltningsmålet er nådd for bestanden i Gaula, og at gjennomsnittlig oppnåelse av gytebestandsmål siste fire år er på 97 %, som er klassifisert som svært god i henhold til Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks. Bestandsstatusen har ligget på dette nivået de siste ti årene etter innføring av strenge kvotereguleringer og pålegg om selektiv beskatning, ut over det som har vært fastsatt i forskrift. Det kan dermed fastslås at laksefiske i Gaula har vært forsvarlig i forhold til bestandsstatus frem til og med fiskesesongen 2023, og at elvefiske ikke har utgjort noen vesentlig trussel mot bestanden.
Derimot har høstingspotensiale blitt vesentlig redusert som en følge av dårlig sjøoverlevelse med påfølgende svakere innsig av laks til elva. VRL sin siste vurdering av Gaula tilsier et gjennomsnittlig høstingspotensial siste fem år på 58 % som er klassifisert som svært lavt i henhold til kvalitetsnormen. Siden innsiget er svekket og lite forutsigbart, på tross av historisk svært god gytebestandsmåloppnåelse, har den forskriftsfastsatte midtsesongevalueringen med forhåndsavtalte tiltak vært et viktig verktøy for å sikre årlig oppnåelse av forvaltningsmålet i Gaula. Riktignok har det, frem til og med 2023, sjelden vært nødvendig å innføre forhåndsavtalte tiltak på grunnlag av midtsesongevalueringen.
Informasjonen som ble innhentet av MD i etterkant av MD sine ekstraordinære tiltak i juni/juli 2024, tilsa imidlertid et svært lavt innsig av mellom- og storlaks i 2024. Så lavt at det ifølge NINA sine vurderinger fra juli 2024 sannsynligvis ikke var noe høstbart overskudd i Gaula for 2024 (0 %), jf. Foreløpig vurdering av laksefangster i 2024 – NINA prosjektnotat 568 og Foreløpig vurdering av laksefangster i 2024 – NINA prosjektnotat 599.
Elveierlaget tolker MD sitt ønske om en ny føre var-strategi slik at det ikke lenger er tilstrekkelig å fastsette kvoter og fiskereguleringer basert på historisk utvikling og bestandsstatus foregående fiskesesonger, men at kvoter og fiskereguleringer må baseres på faktisk innsig inneværende sesong også før midtsesongevalueringen.
Fiskesesongens lengde
I gjeldende forskrift er fiskesesongen i Gaula fastsatt til 1.6 – 31.8.
Fangststatistikken er en av de viktigste kunnskapskildene for overvåkning av bestandsstatus i Gaula. Med unntak for 2024, da fisket ble stengt gjennom ekstraordinære tiltak, foreligger en lang uavbrutt tidsserie med årlig fangststatistikk for 3 måneders fiske. Det vil være viktig å videreføre denne tidsserien i så stor grad som mulig for å få sammenlignbare data om bestandsutviklingen.
Hensynet til kontroll med fiskereguleringen taler også for videreføring av 3 måneders sesong. Det rettslige grunnlaget for elveierlagets oppsynsvirksomhet er avtale som inngås med den enkelte fisker gjennom kjøp av Gaula-kort. Elveierlaget vil ikke ha noen formell myndighet til å bortvise fiskere, ilegge gebyr eller følge opp ulovligheter utenfor fisketiden. Eventuell avkortning av fisketiden vil derfor trolig medføre behov for ytterligere kontrollvirksomhet fra Statens Naturoppsyn.
Gaula er et stort vassdrag med anadrom strekning på over 200 km. Det tar tid før fisken fordeler seg over hele vassdraget. I en tre måneders fiskesesong vil dette merkes ved at det er best fiske i første halvdel av sesongen i nedre deler av vassdraget, og best fiske i siste halvdel av sesongen i øvre deler.
Elveierlaget ber om at det opprettholdes en tre måneders fiskesesong i ny forskrift, 1.6 – 31.8.
Beregning av innsig og evaluering
I gjeldende forskrift er det for Gaula krav om midtsesongevaluering med forhåndsavtalte tiltak.
Kvantifisering av innsig i Gaula kan i dag gjøres med utgangspunkt i tre kilder hvor den viktigste er fangststatistikken. I tillegg til dette gir NINA sin overvåking av innsig av laks til Trondheimsfjorden samt fangststatistikk i øvrige elver med utløp i Trondheimsfjorden en pekepinn, dog med relativt stor usikkerhetsfaktor. Elveierlaget har vært i dialog med NINA om mulighetene for en sonar løsning i nedre del av vassdraget, for eksempel ved Gimse bru i Melhus. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig utredet og utprøvd, og vil måtte finansieres og utvikles over noen år før det kan gi sikre innsigsdata i Gaula. For et så stort vassdrag som Gaula, ser ikke elveierlaget vesentlig nytte av å samle inn inntrykk fra rettighetshavere og fiskere i form av en «sett fisk» ordning. Det er vanskelig å se for seg at slike observasjoner vil kunne si noe signifikant og sikkert om innsiget til elva.
Fangststatistikken har vært ført løpende i en årrekke i Gaula. Fiskeren plikter å rapportere all fangst, både avlivet og gjenutsatt fisk, snarest og senest innen 6 timer etter fangst. Krav om rapportering gjelder alle arter. Elveierlaget har dermed løpende tilgang til en oppdatert fangststatistikk gjennom hele sesongen.
I tråd med føre var-strategien vil elveierlaget foreslå en restriktiv oppstart av sesongen, i motsetning til gjeldende forskrift hvor bestemmelsene om midtsesongevaluering eventuelt fører til en innstramming etter evalueringstidspunktet. Dette reduserer behovet for flere evalueringspunkter i starten, men det vil kunne være nyttig med innsamling og sammenstilling av tilgjengelige data (fangststatistikk, NINA sin overvåking av innsig til Trondheimsfjorden, vannføring og fisketrykk) allerede etter to ukers fiske som en forberedelse til midtsesongevalueringen. Det vil i så fall betinge at MD sørger for at regneark modeller for å vurdere innsiget er tilgjengelige fra midten av juni.
Elveierlaget foreslår at det gjennomføres en forberedelse til midtsesongevaluering etter to ukers fiske medio juni som inkluderer innsamling og sammenstilling av tilgjengelige data. Krav om midtsesongevaluering beholdes i ny forskrift, dog med en føre var innretning slik at resultatet av evalueringen kan være å åpne opp for mer fangst etter en restriktiv oppstart dersom innsiget tilsier stort nok høstbart overskudd.
Fisketrykk og kvoter
I gjeldende forskrift er det fastsatt døgnkvote per fisker på 1 laks og sesongkvote per fisker på 5 laks.
Elveierlaget har, gjennom innføring av elvekort de siste sesongene, kunnet kvantifisere fisketrykket i vassdraget noe mer nøyaktig. For 2022 og 2023 sesongen viser tallene at det er om lag 5 000 individuelle fiskere i vassdraget i løpet av sesongen og at disse i gjennomsnitt har en innsats på 10 fiskedøgn. Altså et fisketrykk på 50 000 fiskedøgn fordelt på juni, juli og august. Av disse er det under halvparten som i det hele tatt får fisk i løpet av sesongen. 50 % av de som avliver laks, avliver kun en laks i løpet av sesongen. Under 1 % av de som utøver fiske i Gaula avliver sesongkvoten, som de siste årene har vært fastsatt til 4 laks.
Elveierlaget anser døgnkvote, herunder også døgnkvote på gjenutsatt fisk, som den mest effektive måten å begrense fisketrykket på. Elveierlaget har ikke mandat til å regulere fiskekort salg og utleie/fremleie virksomhet for hver enkelt rettighetshaver, men vil kunne oppfordre rettighetshaverne til å legge begrensninger på for eksempel døgnkort salg. Samtidig er elveierlaget oppmerksom på naturmangfoldsloven og lakse- og innlandsfisklovens formål om allmennhetens tilgang til naturressurser, og at eksklusivitet og lukking av vald vil kunne støte an mot dette grunnleggende formålet.
Selektiv beskatning, i form av begrensninger i avliving av hunnlaks og storlaks, har vært brukt i lengre tid i Gaula. Dette har medført en økende grad av gjenutsetting. De siste årene har andelen gjenutsatt laks for hele sesongen ligget på mellom 55 og 65 %, den er høyest for smålaks hvor andelen gjenutsatt ligger mellom 70 til 75 %. Selektiv beskatning er en effektiv måte å sikre forvaltningsmålet på når høstingspotensialet er under normalen. Elveierlaget har erfart at størrelsesbegrensninger er enklest å kommunisere og praktisere dersom man forholder seg til tre størrelsesklasser (smålaks, mellomlaks og storlaks), og at disse er definert med cm mål i fiskereglene. I første halvdel av sesongen kan det være vanskelig å fastsette kjønn på fanget laks med sikkerhet mens den befinner seg i vannet, da er størrelsesbegrensning også indirekte en måte å begrense uttaket av hunnlaks på.
Erfaringsvis utgjør mellom- og storlaks det vesentligste av innsiget i Gaula innledningsvis i sesongen. Tilnærmet total fredning av all mellom- og storlaks vil derfor dreie fisket i retning av et rendyrket fang og slipp fiske. Selv med god opplæring av fiskerne i forsvarlig gjenutsetting og restriksjoner i tillatt redskapsbruk, må det påregnes at et omfattende fang og slipp fiske innledningsvis i sesongen, vil innebære avliving av skadet fisk. Gaula Elveierlag har i flere år hatt en ordning med at avlivet skadet fisk skal innleveres og medregnes i fiskerens personlige kvote, etter å ha blitt gjort oppmerksom på dette av MD. Det er imidlertid fremdeles ikke praksis i alle elver at innlevert skadet fisk skal gå på fiskerens personlige kvote.
Selektivt fiske med høy grad av gjenutsetting innledningsvis i sesongen må ivareta fiskevelferden. Det vises i denne sammenheng til regjeringens dyrevelferdsmelding s. 184, hvoretter: «Ved «fang-og-slipp» løsrives fisket fra den norske fangsttradisjonen, å skaffe mat. Kravet om god og skånsom behandling av fisk er også strengere når det ikke er meningen å avlive fisken. Et begrenset omfang av fang-og-slipp i bestands truede vassdrag er akseptabelt, hvis det skjer på en skånsom måte og kun levedyktig fisk settes ut igjen. Det er viktig at den som fisker ivaretar fisken på en slik måte at fisken overlever å bli satt ut igjen på det stedet den ble fanget.». Elveierlaget antar at forholdet til dyrevelferden vil bli kommentert av berørt myndighet under høringen av forslaget til ny forskrift, jf. Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen).
Elveierlaget foreslår at døgnkvoten på 1 laks i forskriften opprettholdes, og at det spesifiseres i forskriften at denne også gjelder ved gjenutsetting. Hver fisker kan kun kroke en fisk per døgn.
Elveierlaget foreslår at sesongkvoten på 5 laks reduseres til 3 laks i ny forskrift. Forskriften trenger ikke å stille krav til selektiv beskatning, det vil uansett være et viktig virkemiddel for lokal forvaltning for å sikre at forvaltningsmålet nås i størst mulig grad.
For å sikre lik praksis mellom elvene, foreslår elveierlaget at det presiseres i forskriften at innlevert avlivet (skadet og dermed ikke gjenutsatt) fisk medregnes i fiskerens personlige kvote. I motsatt fall vil en innleveringsordning med kvotefritak i kombinasjon med stor grad av fang og slipp, kunne medføre betydelig faktisk uttak av fredet gytefisk.
Styret vil foreslå for RS i elveierlaget en restriktiv oppstart med en kvote på inntil 2 laks, hvorav kun en kan være mellomlaks og hvor storlaks er fredet (som da også reduserer uttaket av hunnlaks). Disse restriksjonene gjelder frem til midtsesongevalueringen er gjennomført og konkludert. Dersom den viser at det er tilstrekkelig høstbart overskudd kan sesongkvoten bli økt til 3 og kravene om selektiv beskatning åpnet noe opp.
Elveierlaget mener at de ovenstående forslagene vil begrense beskatningen av laks i Gaula ytterligere i forhold til tidligere sesonger, og at den foreslåtte restriktive oppstarten i tråd med ønsket om føre var-strategi, vil begrense beskatningen av mellom- og storlaks vesentlig. At døgnkvoten også foreslås gjort gjeldende for gjenutsetting vil redusere fisketrykket betydelig.
