*** Oppdatering, Gaula Elveierlag sin høringsuttalelse ***
Høringsuttalelse til forslag om endringer i forskrifter om fiske etter anadrome laksefisk i sjø og i vassdrag
1. Innledning
Gaula Elveierlag viser til Miljødirektoratets høringsbrev 31. januar 2025 med forslag til endringer i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen. Elveierlaget er gitt frist for høringsuttalelse innen 14. mars 2025. Direktoratet ber i høringsnotatet om at det i høringen kun gis innspill til de forslagene til endringer som er på høring.
Formålet med Miljødirektoratets foreslåtte forskriftsendringer er opplyst å være implementering av en føre var strategi for beskatningen av villaks. Dette er en strategi Gaula Elveierlag deler. Vi finner imidlertid grunn til å knytte enkelte merknader til direktoratets forslag til implementering av strategien. Våre merknader gjennomgås punktvis i det følgende. Det vises også til elveierlagets innspill datert 31. desember 2024, som i sin helhet inngår som del av denne høringsuttalelsen, jf. vedlegg.
2. Overordnede merknader til endringsforslagene
Gaula Elveierlag legger til grunn at siktemålet med direktoratets endringsforslag er å ivareta behov for et forsiktig uttak innledningsvis i sesongen. Direktoratet har i tråd med dette åpnet for at fiskereglene kan endres, dersom innsiget skulle vise seg bedre enn ventet/fryktet. Ordningen med midtsesongevaluering er foreslått opprettholdt uten endringer, til tross for at denne har en mer tilbakeskuende enn føre var-innretning. I høringsnotatet uttaler direktoratet i denne sammenheng:
«Flere vassdrag har foreslått at fiskereglene endres utover i sesongen dersom det viser seg at innsiget blir bedre enn ventet. Slike endringer i fiskereglene etter en midtsesongevaluering må løses i en egen avtale med Statsforvalteren, jf. forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag § 6. Miljødirektoratet kommenterer derfor ikke disse forslagene i våre vurderinger under. De foreslås heller ikke tatt inn i forskriften.»
Gaula Elveierlag er enig i at en føre var-strategi tilsier et forsiktig uttak innledningsvis i sesongen, og at restriksjoner bør kunne revurderes utover i sesongen avhengig av innsiget. Vi kan imidlertid ikke se hvordan denne strategien har kommet til uttrykk i direktoratets endringsforslag. For samtlige vassdrag synes direktoratet å ha fastsatt svært restriktive rammer for lokal forvaltnings handlingsrom etter lakse- og innlandsfiskloven §25. Gjennomgående foreslår direktoratet svært restriktive sesongkvoter med størrelsesbegrensning, uten at de spesielle bestemmelsene åpner for utvidelse av kvotene underveis i sesongen. Riktignok inneholder forskriftens §6 om midtsesongevaluering en snever adgang til å inngå avtale med statsforvalteren om økning av fisketrykket ved sannsynlig gytebestandsoppnåelse på mer enn 130 prosent, men elveierlaget kan ikke se at bestemmelsen åpner for å øke de kvotene eller fravike de størrelsesbegrensningene, som direktoratet har foreslått fastsatt i forskriftens spesielle bestemmelser.
Vi ber derfor om at direktoratet klargjør hvordan eventuelle endringer av fiskeregler utover i sesongen kan skje i henhold til de foreslåtte forskriftsbestemmelsene. I den grad gjeldende §6 ikke åpner for forhåndsavtale om økte kvoter ved bedret innsig, foreslår vi at det inntas en slik adgang i forskriftens §6 i tråd med direktoratets uttalelser i høringsnotatet.
Av høringsnotatet fremgår at «Miljødirektoratet legger til grunn at fisket avsluttes når kvoten for en av artene det er åpnet for fiske etter er fylt». Gaula Elveierlag er usikker på i hvilken grad denne forutsetningen er tilstrekkelig gjenspeilet i forskriftens ordlyd, og ber om at dette vurderes ytterligere klargjort. Vi ber i denne forbindelse også direktoratet klargjøre i hvilken grad fredet mellom- eller storlaks som ikke kan gjenutsettes på grunn av skade, skal medregnes i fiskerens personlige døgn og sesongkvote, eller om lokal forvaltning har anledning til å etablere innleveringsordninger med kvotefritak. Erfaringsvis er dette et gjentakende spørsmål fra rettighetshavere og fiskere, og praksis synes ikke ensartet.
3. Merknader til de foreslåtte endringene for Gaula
a. Direktoratets forslag og begrunnelse
For Gaula foreslår direktoratet å redusere fisketiden fra 3 måneder til to måneder (15.06-17.08). Videre foreslår direktoratet følgende spesielle bestemmelser: Døgnkvote per fisker: 1 laks. Sesongkvote per fisker: 2 laks. Det er ikke tillatt å avlive laks større enn 65 cm.
Kravet til midtsesongevaluering med forhåndsavtalte tiltak er foreslått videreført.
Av høringsnotatet fremgår følgende begrunnelse for direktoratets forslag:
«Nasjonalt laksevassdrag. Lavt høstbart overskudd over mange år. Lokalt forslag om døgnkvote på en laks og sesongkvote inntil tre laks. Laks større enn 90 cm unntas fra beskatning. Hensikten med revideringen av fiskereglene er å redusere beskatningen innledningsvis i sesongen. Stor og mellomstor laks er oftest hunnfisk. I 2023 ble 87,5 % av mellomlaksen og 74,7 % av storlaksen fanget i kilenota ved Agdenes bestemt til å være hunnfisk (NINA rapport 2447). Elveeierlaget opplyser at det er ca. 5000 unike fiskere i Gaula årlig. Hypotetisk innebærer dette at man med de foreslåtte bestemmelsene åpner for et uttak av mer enn 4000 hunnlaks mellom 65 og 90 cm. Vi vurderer at lokalt forslag ikke ivaretar behovet for et forsiktig uttak innledningsvis i sesongen. Vi foreslår at fiskesesongen blir fra 15. juni til 17. august. Døgnkvote en laks. Sesongkvote to laks. Det er ikke tillatt å avlive laks større en 65 cm.»
Gaula Elveierlag konstaterer innledningsvis at Miljødirektoratet er enig med lokal forvaltning i at det er forsvarlig og i samsvar med føre var-strategien å videreføre beskatning av villaks i Gaula-vassdraget. Direktoratets vurdering bygger imidlertid på et uriktig premiss om at lokal forvaltning har foreslått en sesongkvote på inntil 3 laks. Av elveierlagets innspill datert 30. desember 2024 fremgår derimot at «Styret vil foreslå for RS i elveierlaget en restriktiv oppstart med en kvote på inntil 2 laks, hvorav kun en kan være mellomlaks og hvor storlaks er fredet (som da også reduserer uttaket av hunnlaks).»
Videre minnes om at lokal forvaltning ennå ikke har vedtatt kvoter for 2025, og at vårt innspill av 30. desember 2024 knytter seg til hvilke rammer direktoratet bør sette for lokal forvaltnings handlingsrom etter lakse- og innlandsfiskloven §25. Vårt innspill til forskriftsrevisjonen gir derfor ikke uttrykk for elveierlagets endelige standpunkt til kvoter for Gaula i 2025. Til illustrasjon har representantskapet i Gaula en mangeårig praksis for restriksjoner som går lengre enn direktoratets spesielle bestemmelser. Det hadde derfor vært å foretrekke om direktoratet ved utformingen av sine foreslåtte forskriftsendringer hadde lagt større vekt på å gi lokal forvaltning et visst handlingsrom for å ivareta lokale forhold, i tråd med intensjonen for lakse- og innlandsfisklovens ordning med lokal forvaltning.
b. Ad fredning av all laks over 65 cm
Gaula Elveierlag tar til etterretning at Miljødirektoratet anser det påkrevet med totalfredning av all laks over 65 cm. Vi har likevel merket oss at direktoratet synes å bygge på en forutsetning om at en kvote på en mellomlaks per fisker ville ha innebåret et hypotetisk uttak på mer enn 4000 mellomlaks av hunnkjønn. Som redegjort for i vårt innspill av 30. desember 2024, er det helt usannsynlig ut fra eksisterende kunnskapsgrunnlag at samtlige fiskere som er innom vassdraget gjennom sesongen, vil fylle en eventuell mellomlakskvote. Videre fremgår det av Gaulas fangststatistikk for 2023 at det samlet er det registrert 706 avlivet mellomlaks den sesongen. En eventuell kvote for mellomlaks fremstår derfor å medføre et langt mindre uttak enn det direktoratet synes å legge til grunn.
Vi viser i denne forbindelse også til vårt innspill om å redusere fisketrykket gjennom døgnkvote for fang og slipp, som ikke synes berørt i direktoratets begrunnelse. Det fremgår heller ikke av høringsnotatet, hvorvidt Miljødirektoratet har vurdert hunnlaksfredning av mellomlaks som alternativ til full mellomlaksfredning, eller om direktoratet har vurdert en tidsbegrenset mellomlaksfredning frem til midtsesongevalueringen og mer sikre innsigsdata foreligger.
I den grad Miljødirektoratet skulle opprettholde sitt forslag om full mellomlaksfredning i Gaula, ber vi derfor om at disse forholdene omtales i begrunnelsen.
c. Ad redusert fisketid
Hva angår reduksjonen av fisketid fra tre til to måneder, så fremgår det ikke uttrykkelig av høringsnotatet hvorfor dette er ansett nødvendig og forholdsmessig i tillegg til direktoratets forslag om full mellomlaksfredning. Vi legger til grunn at faglig uenighet mellom lokal forvaltning og direktoratet om rammene for fiskereguleringen, ikke er tillagt selvstendig vekt ved direktoratets vurdering av fisketid. Rent pønale hensyn vil klart være utenforliggende ved det forvaltningsskjønn som skal utøves ved fastsettelsen av fisketiden.
Direktoratets forslag om fredning av mellomlaks i hele sesongen, innebærer etter elveierlagets oppfatning at det er unødvendig å redusere fisketiden i tillegg.
Vi har for øvrig merket oss at direktoratet for andre vassdrag i regionen, tilsynelatende ikke har ansett det for nødvendig eller forholdsmessig å redusere fisketiden i tillegg til fredning av all mellom- og storlaks. Ulik regulering kan selvsagt være begrunnet i ulik tilstand for de aktuelle laksestammene, men dette bør i tilfellet fremgå av begrunnelsen for å utelukke at det skapes grobunn for påstander om usaklig forskjellsbehandling. Vi viser også til vårt innspill om reduksjon av fisketrykket gjennom personlige kvoter for fang og slipp, og mener at også slike kvoter gjør det unødvendig å redusere fisketiden for å ivareta føre var-strategien.
På den annen side vil reduksjon av fisketiden svekke mulighetene for bestandsovervåkning betydelig, samt øke faren for at pukkellaks eller rømt oppdrettslaks kan gå uhindret opp i elva. Elveierlaget viser i den forbindelse til at det var flere rømninger av oppdrettslaks i 2024 i vassdragets oppgangsområde. Det er på det rene at oppdrettslaks fra disse rømningene gikk opp i vassdraget i 2024 og at ikke all rømt oppdrettslaks lot seg fjerne fra vassdraget. Det har formodningen for seg at slik rømt oppdrettslaks vil kunne søke seg tilbake til elva i 2025.
Vi ber på denne bakgrunn om at direktoratet revurderer sitt forslag om reduksjon av fisketiden i Gaula.
4. Forholdet til beskatningsregulering av Gaulalaks i sjøen
Vi konstaterer at direktoratet ikke har foreslått noen endringer i sjøfisket i Trondheimsfjorden. Sjølaksefiske på blandede bestander vil nødvendigvis innebære betydelig beskatning av laksebestanden i Gaulavassdraget. Elvefisket utgjør ifølge Vitenskapelig råd for laksefisk en relativt begrenset andel av den samlede beskatningen.
Det fremgår ikke av høringsnotatet hvilke vurderinger som ligger til grunn for direktoratets forslag om at beskatningsreduksjonen utelukkende skal skje i elvefisket. Det er sannsynlig at tiltak i relasjon til sjøfisket, vil ha større samlet effekt enn de foreslåtte begrensningene i elvefisket. Vi ber om at dette vurderes nærmere før endelig vedtakelse av forskriftsendringene. Særlig for forslaget om redusert fisketid, fremstår det som uforholdsmessig at hele reduksjonen belastes elvefisket.
***
*** Oppdatering, Miljødirektoratets forslag på høring ***
Høring av forslag til endring av bestemmelser
Høringsnotat forslag om endringer
Miljødirektoratets vurdering av elveierlagets innspill:
Nasjonalt laksevassdrag. Lavt høstbart overskudd over mange år. Lokalt forslag om døgnkvote på én laks og sesongkvote inntil tre laks. Laks større enn 90 cm unntas fra beskatning. Hensikten med revideringen av fiskereglene er å redusere beskatningen innledningsvis i sesongen. Stor og mellomstor laks er oftest hunnfisk. I 2023 ble 87,5 % av mellomlaksen og 74,7 % av storlaksen fanget i kilenota ved Agdenes bestemt til å være hunnfisk (NINA rapport 2447). Elveeierlaget opplyser at det er ca. 5000 unike fiskere i Gaula årlig. Hypotetisk innebærer dette at man med de foreslåtte bestemmelsene åpner for et uttak av mer enn 4000 hunnlaks mellom 65 og 90 cm. Vi vurderer at lokalt forslag ikke ivaretar behovet for et forsiktig uttak innledningsvis i sesongen. Vi foreslår at fiskesesongen blir fra 15. juni til 17. august. Døgnkvote én laks. Sesongkvote to laks. Det er ikke tillatt å avlive laks større en 65 cm.
(Elveierlagets innspill er gjengitt nedenfor)
***
Representantskapet i Gaula Elveierlag gjorde følgende vedtak i sitt møte 16. desember 2024: «RS vedtar at styret skal sende inn innspill til MD med planer for hvordan fisket kan holdes på et forsvarlig nivå innen fristen 31.12.2024. Styret skal legge frem forslag til endelig kvotefastsettelse for RS når innholdet i ny forskrift foreligger, som så skal vedtas av RS.»
Styret har utarbeidet et innspill basert på drøftinger i RS og skriftlige innspill styret har mottatt fra RS medlemmer og øvrige rettighetshavere i Gaula.
*** Følgende innspill er sendt Miljødirektoratet 30.12.2024 ***
Gaula Elveierlag viser til brev fra Miljødirektoratet (MD) av 29.11.2024, hvor direktoratet ber om innspill fra elveierlaget i egenskap av lokal forvaltning i Gaula, før MD sitt forslag til justering av forskriftsbestemmelser sendes på høring. Gaula Elveierlag anser det som svært positivt at MD har lagt opp til tidlig medvirkning og innhenting av lokal kunnskap i forkant av arbeidet med den forestående forskriftsrevisjonen.
MD vil legge om til en føre var-strategi hvor man er restriktive i starten av sesongen får så heller å åpne opp for mer fangst senere i sesongen, dersom innsiget tilsier tilstrekkelig høstbart overskudd.
MD ber om plan for hvordan elveierlaget vil sørge for et forsvarlig laksefiske i Gaula, og hvilken effekt elveierlaget mener tiltakene vil ha på mengden av laks som blir fisket.
MD ber også om at planen beskriver når og hvordan elveierlaget skal beregne hvor mye laks som har kommet til elva, og hvor mye som er fanget.
Vedtektsfestet prosess for fastsettelse av fiskekvoter i Gaula
Gaula Elveierlag sitt øverste organ er representantskapet (RS) som består at 23 valgte representanter fra til sammen 10 valgsoner i vassdraget. RS velger styre på fem styremedlemmer og to varamedlemmer på sitt ordinære årsmøte i april. Det er RS som vedtar fiskekvotene i Gaula etter forslag fra styret. De siste årene har dette blitt gjort i et ekstraordinært RS møte i desember for neste års fiskesesong. I og med at MD nå har bebudet endring i Forskrift om fiske etter anadrom laksefisk i vassdrag som vil gjøres gjeldende for 2025 sesongen, vedtok RS i møte 16. desember 2024 å utsette sin beslutning om fiskekvoter til ordinært RS møte i april 2025. Dette innspillet bygger på drøftinger i RS møte, i tillegg til skriftlige innspill styret har mottatt fra medlemmer av RS og øvrige rettighetshavere i Gaula. Det understrekes at innspillet i det følgende gir uttrykk for styrets planer og vurderinger ut fra foreliggende kunnskap, og at det tilligger RS å fastsette endelige lokale fiskekvoter for Gaula i 2025 innenfor de til enhver tid gjeldende forskrifter.
Elveierlaget legger vekt på at fiskerreguleringen og planene må ha tilstrekkelig legitimitet blant fiskerne og rettighetshaverne, for å sikre tilstrekkelig grad av regeletterlevelse. Gaula har en anadrom strekning på over 200 km. Til tross for at elveierlaget utfører mer enn 1000 fiskeoppsynstimer hver sesong, er det umulig å sikre full regeletterlevelse gjennom fiskeoppsyn alene. Det er derfor avgjørende at reguleringen har tilstrekkelig legitimitet for selvjustis blant fiskerne, rettighetshaverne og befolkningen for øvrig.
Informasjon om bestandsstatus i Gaula og forsvarlig beskatning
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) har vært hovedkilden til elveierlagets vurdering av bestandsstatus og årlige fastsettelse av fiskekvoter. VRL sin vurdering av Gaula med tall til og med fiskesesongen 2023 konkluderer med at forvaltningsmålet er nådd for bestanden i Gaula, og at gjennomsnittlig oppnåelse av gytebestandsmål siste fire år er på 97 %, som er klassifisert som svært god i henhold til Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks. Bestandsstatusen har ligget på dette nivået de siste ti årene etter innføring av strenge kvotereguleringer og pålegg om selektiv beskatning, ut over det som har vært fastsatt i forskrift. Det kan dermed fastslås at laksefiske i Gaula har vært forsvarlig i forhold til bestandsstatus frem til og med fiskesesongen 2023, og at elvefiske ikke har utgjort noen vesentlig trussel mot bestanden.
Derimot har høstingspotensiale blitt vesentlig redusert som en følge av dårlig sjøoverlevelse med påfølgende svakere innsig av laks til elva. VRL sin siste vurdering av Gaula tilsier et gjennomsnittlig høstingspotensial siste fem år på 58 % som er klassifisert som svært lavt i henhold til kvalitetsnormen. Siden innsiget er svekket og lite forutsigbart, på tross av historisk svært god gytebestandsmåloppnåelse, har den forskriftsfastsatte midtsesongevalueringen med forhåndsavtalte tiltak vært et viktig verktøy for å sikre årlig oppnåelse av forvaltningsmålet i Gaula. Riktignok har det, frem til og med 2023, sjelden vært nødvendig å innføre forhåndsavtalte tiltak på grunnlag av midtsesongevalueringen.
Informasjonen som ble innhentet av MD i etterkant av MD sine ekstraordinære tiltak i juni/juli 2024, tilsa imidlertid et svært lavt innsig av mellom- og storlaks i 2024. Så lavt at det ifølge NINA sine vurderinger fra juli 2024 sannsynligvis ikke var noe høstbart overskudd i Gaula for 2024 (0 %), jf. Foreløpig vurdering av laksefangster i 2024 – NINA prosjektnotat 568 og Foreløpig vurdering av laksefangster i 2024 – NINA prosjektnotat 599.
Elveierlaget tolker MD sitt ønske om en ny føre var-strategi slik at det ikke lenger er tilstrekkelig å fastsette kvoter og fiskereguleringer basert på historisk utvikling og bestandsstatus foregående fiskesesonger, men at kvoter og fiskereguleringer må baseres på faktisk innsig inneværende sesong også før midtsesongevalueringen.
Fiskesesongens lengde
I gjeldende forskrift er fiskesesongen i Gaula fastsatt til 1.6 – 31.8.
Fangststatistikken er en av de viktigste kunnskapskildene for overvåkning av bestandsstatus i Gaula. Med unntak for 2024, da fisket ble stengt gjennom ekstraordinære tiltak, foreligger en lang uavbrutt tidsserie med årlig fangststatistikk for 3 måneders fiske. Det vil være viktig å videreføre denne tidsserien i så stor grad som mulig for å få sammenlignbare data om bestandsutviklingen.
Hensynet til kontroll med fiskereguleringen taler også for videreføring av 3 måneders sesong. Det rettslige grunnlaget for elveierlagets oppsynsvirksomhet er avtale som inngås med den enkelte fisker gjennom kjøp av Gaula-kort. Elveierlaget vil ikke ha noen formell myndighet til å bortvise fiskere, ilegge gebyr eller følge opp ulovligheter utenfor fisketiden. Eventuell avkortning av fisketiden vil derfor trolig medføre behov for ytterligere kontrollvirksomhet fra Statens Naturoppsyn.
Gaula er et stort vassdrag med anadrom strekning på over 200 km. Det tar tid før fisken fordeler seg over hele vassdraget. I en tre måneders fiskesesong vil dette merkes ved at det er best fiske i første halvdel av sesongen i nedre deler av vassdraget, og best fiske i siste halvdel av sesongen i øvre deler.
Elveierlaget ber om at det opprettholdes en tre måneders fiskesesong i ny forskrift, 1.6 – 31.8.
Beregning av innsig og evaluering
I gjeldende forskrift er det for Gaula krav om midtsesongevaluering med forhåndsavtalte tiltak.
Kvantifisering av innsig i Gaula kan i dag gjøres med utgangspunkt i tre kilder hvor den viktigste er fangststatistikken. I tillegg til dette gir NINA sin overvåking av innsig av laks til Trondheimsfjorden samt fangststatistikk i øvrige elver med utløp i Trondheimsfjorden en pekepinn, dog med relativt stor usikkerhetsfaktor. Elveierlaget har vært i dialog med NINA om mulighetene for en sonar løsning i nedre del av vassdraget, for eksempel ved Gimse bru i Melhus. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig utredet og utprøvd, og vil måtte finansieres og utvikles over noen år før det kan gi sikre innsigsdata i Gaula. For et så stort vassdrag som Gaula, ser ikke elveierlaget vesentlig nytte av å samle inn inntrykk fra rettighetshavere og fiskere i form av en «sett fisk» ordning. Det er vanskelig å se for seg at slike observasjoner vil kunne si noe signifikant og sikkert om innsiget til elva.
Fangststatistikken har vært ført løpende i en årrekke i Gaula. Fiskeren plikter å rapportere all fangst, både avlivet og gjenutsatt fisk, snarest og senest innen 6 timer etter fangst. Krav om rapportering gjelder alle arter. Elveierlaget har dermed løpende tilgang til en oppdatert fangststatistikk gjennom hele sesongen.
I tråd med føre var-strategien vil elveierlaget foreslå en restriktiv oppstart av sesongen, i motsetning til gjeldende forskrift hvor bestemmelsene om midtsesongevaluering eventuelt fører til en innstramming etter evalueringstidspunktet. Dette reduserer behovet for flere evalueringspunkter i starten, men det vil kunne være nyttig med innsamling og sammenstilling av tilgjengelige data (fangststatistikk, NINA sin overvåking av innsig til Trondheimsfjorden, vannføring og fisketrykk) allerede etter to ukers fiske som en forberedelse til midtsesongevalueringen. Det vil i så fall betinge at MD sørger for at regneark modeller for å vurdere innsiget er tilgjengelige fra midten av juni.
Elveierlaget foreslår at det gjennomføres en forberedelse til midtsesongevaluering etter to ukers fiske medio juni som inkluderer innsamling og sammenstilling av tilgjengelige data. Krav om midtsesongevaluering beholdes i ny forskrift, dog med en føre var innretning slik at resultatet av evalueringen kan være å åpne opp for mer fangst etter en restriktiv oppstart dersom innsiget tilsier stort nok høstbart overskudd.
Fisketrykk og kvoter
I gjeldende forskrift er det fastsatt døgnkvote per fisker på 1 laks og sesongkvote per fisker på 5 laks.
Elveierlaget har, gjennom innføring av elvekort de siste sesongene, kunnet kvantifisere fisketrykket i vassdraget noe mer nøyaktig. For 2022 og 2023 sesongen viser tallene at det er om lag 5 000 individuelle fiskere i vassdraget i løpet av sesongen og at disse i gjennomsnitt har en innsats på 10 fiskedøgn. Altså et fisketrykk på 50 000 fiskedøgn fordelt på juni, juli og august. Av disse er det under halvparten som i det hele tatt får fisk i løpet av sesongen. 50 % av de som avliver laks, avliver kun en laks i løpet av sesongen. Under 1 % av de som utøver fiske i Gaula avliver sesongkvoten, som de siste årene har vært fastsatt til 4 laks.
Elveierlaget anser døgnkvote, herunder også døgnkvote på gjenutsatt fisk, som den mest effektive måten å begrense fisketrykket på. Elveierlaget har ikke mandat til å regulere fiskekort salg og utleie/fremleie virksomhet for hver enkelt rettighetshaver, men vil kunne oppfordre rettighetshaverne til å legge begrensninger på for eksempel døgnkort salg. Samtidig er elveierlaget oppmerksom på naturmangfoldsloven og lakse- og innlandsfisklovens formål om allmennhetens tilgang til naturressurser, og at eksklusivitet og lukking av vald vil kunne støte an mot dette grunnleggende formålet.
Selektiv beskatning, i form av begrensninger i avliving av hunnlaks og storlaks, har vært brukt i lengre tid i Gaula. Dette har medført en økende grad av gjenutsetting. De siste årene har andelen gjenutsatt laks for hele sesongen ligget på mellom 55 og 65 %, den er høyest for smålaks hvor andelen gjenutsatt ligger mellom 70 til 75 %. Selektiv beskatning er en effektiv måte å sikre forvaltningsmålet på når høstingspotensialet er under normalen. Elveierlaget har erfart at størrelsesbegrensninger er enklest å kommunisere og praktisere dersom man forholder seg til tre størrelsesklasser (smålaks, mellomlaks og storlaks), og at disse er definert med cm mål i fiskereglene. I første halvdel av sesongen kan det være vanskelig å fastsette kjønn på fanget laks med sikkerhet mens den befinner seg i vannet, da er størrelsesbegrensning også indirekte en måte å begrense uttaket av hunnlaks på.
Erfaringsvis utgjør mellom- og storlaks det vesentligste av innsiget i Gaula innledningsvis i sesongen. Tilnærmet total fredning av all mellom- og storlaks vil derfor dreie fisket i retning av et rendyrket fang og slipp fiske. Selv med god opplæring av fiskerne i forsvarlig gjenutsetting og restriksjoner i tillatt redskapsbruk, må det påregnes at et omfattende fang og slipp fiske innledningsvis i sesongen, vil innebære avliving av skadet fisk. Gaula Elveierlag har i flere år hatt en ordning med at avlivet skadet fisk skal innleveres og medregnes i fiskerens personlige kvote, etter å ha blitt gjort oppmerksom på dette av MD. Det er imidlertid fremdeles ikke praksis i alle elver at innlevert skadet fisk skal gå på fiskerens personlige kvote.
Selektivt fiske med høy grad av gjenutsetting innledningsvis i sesongen må ivareta fiskevelferden. Det vises i denne sammenheng til regjeringens dyrevelferdsmelding s. 184, hvoretter: «Ved «fang-og-slipp» løsrives fisket fra den norske fangsttradisjonen, å skaffe mat. Kravet om god og skånsom behandling av fisk er også strengere når det ikke er meningen å avlive fisken. Et begrenset omfang av fang-og-slipp i bestands truede vassdrag er akseptabelt, hvis det skjer på en skånsom måte og kun levedyktig fisk settes ut igjen. Det er viktig at den som fisker ivaretar fisken på en slik måte at fisken overlever å bli satt ut igjen på det stedet den ble fanget.». Elveierlaget antar at forholdet til dyrevelferden vil bli kommentert av berørt myndighet under høringen av forslaget til ny forskrift, jf. Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen).
Elveierlaget foreslår at døgnkvoten på 1 laks i forskriften opprettholdes, og at det spesifiseres i forskriften at denne også gjelder ved gjenutsetting. Hver fisker kan kun kroke en fisk per døgn.
Elveierlaget foreslår at sesongkvoten på 5 laks reduseres til 3 laks i ny forskrift. Forskriften trenger ikke å stille krav til selektiv beskatning, det vil uansett være et viktig virkemiddel for lokal forvaltning for å sikre at forvaltningsmålet nås i størst mulig grad.
For å sikre lik praksis mellom elvene, foreslår elveierlaget at det presiseres i forskriften at innlevert avlivet (skadet og dermed ikke gjenutsatt) fisk medregnes i fiskerens personlige kvote. I motsatt fall vil en innleveringsordning med kvotefritak i kombinasjon med stor grad av fang og slipp, kunne medføre betydelig faktisk uttak av fredet gytefisk.
Styret vil foreslå for RS i elveierlaget en restriktiv oppstart med en kvote på inntil 2 laks, hvorav kun en kan være mellomlaks og hvor storlaks er fredet (som da også reduserer uttaket av hunnlaks). Disse restriksjonene gjelder frem til midtsesongevalueringen er gjennomført og konkludert. Dersom den viser at det er tilstrekkelig høstbart overskudd kan sesongkvoten bli økt til 3 og kravene om selektiv beskatning åpnet noe opp.
Elveierlaget mener at de ovenstående forslagene vil begrense beskatningen av laks i Gaula ytterligere i forhold til tidligere sesonger, og at den foreslåtte restriktive oppstarten i tråd med ønsket om føre var-strategi, vil begrense beskatningen av mellom- og storlaks vesentlig. At døgnkvoten også foreslås gjort gjeldende for gjenutsetting vil redusere fisketrykket betydelig.
