Kultiveringstiltak

Restaurering av sidebekker

For å kunne arbeide effektivt med miljøforbedrende restaureringstiltak er det etablert et samarbeid mellom Gaulavassdraget vannområde, NINA og Gaula Elveierlag. I dette samarbeidet har Vannområdet det overordnede koordineringsansvaret. NINA står for det faglige grunnlaget og kontroll på utførelse av tiltak mens Gaula Elveierlag sørger for kommunikasjon med fiskerettshavere, grunneiere, fiskere og andre påvirkere for å tilrettelegge for utførelse og ivaretakelse av tiltak.

Det foreligger oppdatert kunnskap gjennom Tiltaksrettet problemkartlegging, oppfølging av gjennomførte tiltak og ungfisktellinger i små sjøørretvassdrag til Gaula. Undersøkelser i 2022. (NINA Rapport 2240). Denne kompletterer Helhetlig tiltaksplan for nedre deler av Gaulavassdraget (NINA Rapport 1830).

Problemkartleggingen omfatter arbeid og undersøkelser ved 40 stasjoner (avgrensede bekkeområder) i 17 forskjellige navngitte bekker og små vassdragssystemer med avrenning til Gaula. Kartleggingen i sidebekker til Gaula synliggjør helt konkrete behov for både små (utlegging av gytesubstrat) og mer omfattende tiltak (fullstendig restaurering, gjenåpning og/eller etablering av frie vandringsveier). Mange vassdrag har dårlig habitatkvalitet etter svært gamle inngrep (utrettinger, kanaliseringer og grøftinger), og produksjonsevnen for sjøørret er derfor vesentlig redusert i dag. Den opprinnelige habitatkvaliteten i bekkene kan kun hentes tilbake gjennom bekkerestaureringer etter beste praksis.

I rapportene er det identifisert tiltak som er helt avgjørende dersom det skal være muligheter for å nærme seg vannforskriftens miljømål for vannforekomster knyttet til vassdraget og dets nedbørfelt. Det vil bli gjort en vurdering og prioritering av konkrete tiltak utover våret 2024 med mål om mest mulig effektiv bruk av tilgjengelige midler, dette vil bestemme hvilke bekker det vil bli gjort tiltak i først. Videre vil det bli viktig å følge opp med undersøkelser som kan dokumentere effekten av de tiltakene som blir gjort i årene fremover.

Det tas sikte på å følge opp dette i årene fremover for gradvis å kunne gjenopprette eller nærme seg en mer naturlig, opprinnelig produksjonsevne og ungfisktetthet i hele Gaula vassdraget. For å få til dette er vi avhengig av god koordinering og samarbeid oss i mellom samt tilgang på tilskudd og midler som gjør oss i stand til å gjennomføre tiltak som monner.

Rapporter

Bergan, M. A. & Holthe, E. 2024. Problemkartlegging, ungfisktellinger og oppfølging av gjennomførte
tiltak i laks- og sjøørretførende sidevassdrag til Gaula. Undersøkelser i 2023. NINA Rapport 2446.
Norsk institutt for naturforskning.

Bergan, M. A. 2023. Tiltaksrettet problemkartlegging, oppfølging av gjennomførte tiltak og ungfisktellinger i små sjøørretvassdrag til Gaula. Undersøkelser i 2022 NINA Rapport 2240. Norsk institutt for naturforskning.

Bergan, M.A., Bremset, G., Holthe, E. & Solem, Ø. 2021. Helhetlig tiltaksplan for nedre deler av Gaulavassdraget. Delplan for utvalgte sidevassdrag og tilløpsbekker mellom Støren og Gaulosen NINA Rapport 1830. Norsk institutt for naturforskning.

Samarbeidspartnere

Kartlegge avrenning fra nedlagte gruver

Avrenningen fra de nedlagte gruvene Kjøli og Killingdal i Holtålen kommune har i mange år hatt negative effekter på øvre Gaula. Gruvene ble nedlagt henholdsvis i 1986 og 1940. På det tidspunktet var forurensningssituasjonen så ille at Gaula var fisketom oppstrøms Eggafossen. Det ble gjort tiltak for å bedre forurensningssituasjonen i 1989-1990 (tildekking m.m.), noe som gjorde at livet i øvre deler av elva kom tilbake utover 1990-tallet og ved årtusenskiftet (Traaen 2002). Disse tiltakene er ikke evigvarende, og i tillegg er gruvene i ferd med å fylles med vann.

Sigevannet fra Kjøli gruve inneholder høye verdier av kobber, nikkel, sink, sulfat, jern og til dels krom. Sigevannet fra Killingdal gruver inneholder høye verdier av krom, kadmium (i 2023 målt til over deteksjonsgrensa >50 µ/ml), kobber, nikkel, sink, sulfat og jern.

Prøveresultatene viser også forhøyde verdier av sink i Gaula nedstrøms Hollvollen og to stasjoner lengre ned, og forhøyde verdier av kobber og sink i elvene Rugla, Stordalsbekken og Rognsåa i 2021. I Litjmenna er det målt forhøyde verdier av kobber og sink i både 2020 og 2021.

Gaulavassdraget vannområde har tatt initiativ til forsterket kartlegging av konsekvenser for livet i elva med bidrag fra elveierlaget. Det er søkt om midler til videre undersøkelser i 2024.