Kultiveringstiltak

For å kunne arbeide effektivt med miljøforbedrende restaureringstiltak i Gaula vassdraget er det etablert et samarbeid mellom Nea-Nidelvvassdraget & Gaulavassdraget vannområder, NINA – Norsk institutt for naturforskning og Gaula Elveierlag. I dette samarbeidet har Vannområdet det overordnede koordineringsansvaret. NINA står for det faglige grunnlaget og kontroll på utførelse av tiltak mens Gaula Elveierlag sørger for kommunikasjon med fiskerettshavere, grunneiere, fiskere og andre påvirkere for å tilrettelegge for utførelse og ivaretakelse av tiltak.
 
 
NINA Rapport 2240 omfatter arbeid og undersøkelser ved 40 stasjoner (avgrensede bekkeområder) i 17 forskjellige navngitte bekker og små vassdragssystemer med avrenning til Gaula. Problemkartleggingen i sidebekker til Gaula synliggjør helt konkrete behov for både små (utlegging av gytesubstrat) og mer omfattende tiltak (fullstendig restaurering, gjenåpning og/eller etablering av frie vandringsveier). Mange vassdrag har dårlig habitatkvalitet etter svært gamle inngrep (utrettinger, kanaliseringer og grøftinger), og produksjonsevnen for sjøørret er derfor vesentlig redusert i dag. Den opprinnelige habitatkvaliteten i bekkene kan kun hentes tilbake gjennom bekkerestaureringer etter beste praksis.
 
Ved planlegging av kultiveringstiltak tas det utgangspunkt i de navngitte bekkene i NINA Rapportene 2240 og 1830. Her er det identifisert tiltak som er helt avgjørende dersom det skal være muligheter for å nærme seg vannforskriftens miljømål for vannforekomster knyttet til vassdraget og dets nedbørfelt. Det vil bli gjort en vurdering og prioritering av konkrete tiltak utover våret 2024 med mål om mest mulig effektiv bruk av tilgjengelige midler, dette vil bestemme hvilke bekker det vil bli gjort tiltak i først. Videre vil det bli viktig å følge opp med undersøkelser som kan dokumentere effekten av de tiltakene som blir gjort i årene fremover.

Det tas sikte på å følge opp dette i årene fremover for gradvis å kunne gjenopprette eller nærme seg en mer naturlig, opprinnelig produksjonsevne og ungfisktetthet i hele Gaula vassdraget. For å få til dette er vi avhengig av god koordinering og samarbeid oss i mellom samt tilgang på tilskudd og midler som gjør oss i stand til å gjennomføre tiltak som monner.

Gaula ved gamle Eidet bru (Holtålen) – restaurering av renne

Fase: Prosjektering. Prosjektleder: May-Helen Pedersen Strømsmo Eldre tiltak for å bedre oppgangen her i form av en tre-renne er forringet. Vi ønsker å prosjektere en mer permanent løsning. Prosjektet gjøres i samarbeid med Holtålen kommune. Kommunen har også søkt om prosjektering av laksetrapp i Hyttfossen oppstrøms dette prosjektet. Laksetrapp prosjektet

--->

Langbekken (Melhus) – Prosjektering av restaureringstiltak

Fase: Prosjektering. Prosjektleder: Geir Moholdt Langbekken munner ut i Gaula på Melhus. Øvre deler av Langbekken har et stort potensial for produksjon av fisk men står i dag uproduktiv pga. omfattende oppgangsproblemer. Gyteområder er fraværende i nedre del av Langbekken grunnet langvarig nedslamming fra landbruket i kombinasjon med utelukkende bruk

--->

Kaldvella (Melhus) – Utbedring av oppgangshinder

Fase: Prosjektering Prosjektleder: Frank Vidar Harstad Det er et vandringshinder nær utløpet til Gaula på grunn av bro konstruksjon. Finne en løsning for å eliminere dette vandringshinderet. Samarbeid med Melhus kommune som har stått for bygging av broen og disponerer denne i forbindelse med fjerning av is i Kaldvella for

--->

Møsta (Melhus) – Bygging av fisketrapp

Fase: Prosjektering. Prosjektleder: Kristine Midtlyng Tiltaket er ferdig prosjektert. Vi har imidlertid hatt dialog med grunneier som understreker at eksisterende kulvert i forbindelse med planlagt fisketrapp er underdimensjonert. Det ble godt dokumentert nylig hvor det flommet over i området. Det jobbes med en revurdering sammen med Melhus kommune om man

--->