Meny
Alle fiskerettshavere oppfordres til å sette seg inn i det som finnes av kunnskap, forskning, lover og regler knyttet til forvaltning av villaks.
De som har tillitsverv i elveierlaget forutsettes minimum å kjenne til innholdet det vises til her.
Siste statusrapport fra Vitenskaplig råd for lakseforvaltning.
«Både laksefangster og lakseinnsiget, som er antall laks som hvert år kommer tilbake som gytefisk fra havet til Norge, var lavere i 2021 enn noen gang tidligere registrert (basert på dataserie som startet i 1980). Mengden laks som hvert år kommer fra havet til Norge er mer enn halvert siden 1980-tallet. Likevel er det flere laks som gyter i elvene. At det blir flere gytefisk selv om det kommer færre laks skyldes betydelige innskrenkinger av laksefisket i sjø og elv, og redusert fiske har mer enn kompensert for tilbakegangen av andre årsaker.
Reduserte laksebestander skyldes både menneskelig aktivitet og lavere overlevelse i sjøen. Bestander i Midt-Norge og Vest-Norge er mest redusert, og negative effekter av lakseoppdrett har bidratt til dette. Rømt oppdrettslaks, lakselus og infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett er de største truslene mot villaks. Det gjennomføres ikke tilstrekkelige tiltak til å stabilisere eller redusere disse truslene.»
Les hele rapporten: Vitenskapelig råd for lakseforvaltning 2022. Status for norske laksebestander i 2022. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 17, 125 s.
NINA rapport som beskriver hvordan forvaltning av laks er organisert og utføres i Norge.
«Laks er en viktig naturressurs i Norge, og Norge har ansvar for en stor andel av laksen rundt Nord-Atlanteren. Formålet med denne rapporten er å beskrive forvaltningen av laks, hvem som utfører den og hvordan kunnskap om laks brukes i dagens lakseforvaltning.
I rapporten beskrives det hvordan lakseforvaltningen er bygd opp. Det beskrives hvordan laksefisket forvaltes, hvem som har rett til å fiske, hvordan fiskeregler bestemmes, og hvordan fangststatistikken fra sjølaksefisket og elvefisket samles og brukes. Videre beskrives det hvordan laksebestander vurderes i forhold til om de når gytebestandsmål og har et høstbart overskudd. Villaksen har en egen kvalitetsnorm under naturmangfoldloven som bestandene vurderes etter, og denne er også beskrevet.»
Les hele rapporten: Thorstad, E.B. & Rybråten, S. 2021. Forvaltning av laks. NINA Rapport 1968. Norsk institutt for naturforskning.
Aktuelle lover og forskrifter elveierlaget, fiskerettshavere og fiskere må forholde seg til
Lakse- og innlandsfiskloven
Lovens formål er blant annet å sikre naturlige bestander av anadrome laksefisk forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven. § 25 inneholder bestemmelser om pliktig organisering og fellesforvaltningens oppgaver.
Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag
Forskriften gjelder fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Vedlegg I i forskriften inneholder bestemmelsen om fisketiden i Gaula (01.06-31.08) og spesielle bestemmelser som setter maksimalbegrensninger på døgnkvote per fisker til 1 laks og sesongkvote per fisker til 5 laks. Elveierlagets kvotebestemmelser må holde seg innenfor disse rammene. I de spesielle bestemmelsene for Gaula er det også krav om midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak.
Dyrevelferdsloven
Formålet med loven er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. Se også Mattilsynets artikkel Fang og slipp som refererer til dyrevelferdsloven.
Forskrift om framleie av fiskerett
Forskriften omfatter framleie, dvs. videre utleie av en leiet fiskerett. § 2 setter krav om tillatelse fra statsforvalteren for framleie av fiskerett.
Gaula Elveierlag skal forvalte fiskeressursene som tilhører vassdraget til beste for medlemmene innenfor rammene av langsiktig ressursforvaltning og ivaretakelse av det biologiske produksjonsgrunnlaget.
Fellesforvaltningen i Gaula
Sameiet Gaula Elveierlag
Foretaksregisteret NO 988 838 780 MVA
styret@gaulaelveierlag.no