Fisket ble stanset før midtsesongevalueringen, se Stans i laksefiske i Gaula fra 23. juni 2024 – Gaula Elveierlag.
*** Oppdatering 09.07.2024, Gaula åpnes ikke for fiske i 2024 ***
Miljødirektoratet har gjennomført en bebudet evaluering av stengevedtaket 09.07.2024, se pressemeldingen her Åpner 16 stengte lakseelver – strammer inn i Varanger – miljodirektoratet.no.
I forskrift om ekstraordinære tiltak i fisket etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjøområder i 2024 fastsatt av Miljødirektoratet 9. juli 2024, åpnes det ikke for fiske i Gaula i 2024.
*** Oppdateringen nedenfor er sendt Miljødirektoratet og Statsforvalteren 06.07.2024 ***
Styret presiserer at teksten nedenfor er styrets innspill til Miljødirektoratets midtveisevaluering av om forskrift 21. juni 2024 skal opprettholdes. Miljødirektoratet har i forskriften §1 stengt bl.a. Gaula for fiske for hele 2024 sesongen. Det er opp til Miljødirektoratet å avgjøre om dette skal endres. Styret har ikke truffet noen beslutning om stengning, men har i innspillet konstatert at underlaget som Miljødirektoratet har innhentet fra NINA ikke tilsier at Miljødirektoratet åpner for fiske i Gaula.
Det vises til vårt brev av 02.07.2024 vedrørende midtsesongevaluering og ekstraordinære tiltak ved eventuell gjenåpning. Gaula Elveierlag har via Norske Lakseelver blitt oppfordret til å komme med en oppdatering basert på NINA Prosjektnotat 568 Foreløpig vurdering av laksefangster i 2024 av 05.07.2024.
Ifølge NINA prosjektnotat 568 ligger fangstene i Gaula hittil i år på 50% av gjennomsnittet for perioden 2016-2019 (referanseperiode for gjeldende fiskereguleringer), på 27% av 2022 og på 52% av 2023.
Videre viser NINA sine beregninger at innsiget er så lavt at det ikke vil være et høstbart overskudd, selv uten beskatning fra laksefiske i sjø og elv. NINA har beregnet høstbart overskudd under forutsetning av at innsiget i 2024 er enten 70% eller 50% av innsiget i 2023.
I ettertid har det tilkommet oppdatert informasjon fra overvåking av innsiget av laks til Trondheimsfjorden i regi av NINA, som per 05.07.2024 bekrefter trenden med svært svakt innsig av storlaks, sent og svakt innsig av mellomlaks og noe over middels stort innsig av smålaks. Trenden for innsig er synkende fra forrige måling.
Det har i mange år vært strenge fiskereguleringer i Gaula og frem til og med 2023 har dette medført svært god gytebestandsoppnåelse i henhold til kvalitetsnormen (over 90%). Fangststatistikken de siste årene viser en høy gjenutsettingsgrad på 60-70%, for smålaks 70-80%. De ekstraordinære tiltakene vi har foreslått ved en eventuell gjenåpning i 2024 vil kunne medføre ytterligere økt gjenutsettingsgrad, og vi nærmer oss da et rent fang- og slipp fiske. Styret har notert seg at NINA tilrår å legge til grunn 10 – 17% dødelighet ved fiske basert på gjenutsetting. Et teoretisk rendyrket fang og slipp-fiske må derfor antas å medføre en faktisk beskatning i denne størrelsesorden.
Vi legger til grunn at åpning for sportsfiske forutsetter tilstrekkelig innsig av laks til at det finnes et høstbart overskudd som er stort nok til å forsvare fangstkvoter som er rimelige sett i forhold til forventet total fiskeinnsats/fisketrykket i elva. På årsbasis er fisketrykket i Gaula omkring 5 000 fiskere som til sammen utøver 50 000 fiskedøgn.
Basert på den informasjon som er gjort tilgjengelig og beskrevet ovenfor om ekstraordinært bortfall av innsig, er det ikke tilstrekkelig innsig av laks til å forsvare beskatning av laksestammen i Gaula i år gjennom sportsfiske i Gaula og/eller sjøfiske i Trondheimsfjorden. Det er ingen tilgjengelige tiltak som kan settes inn i Gaula for å oppveie for årets manglende innsig av laks til Trondheimsfjorden.
Uten fiske mister vi både data for bestandsovervåking og ressurser for utfisking av rømt oppdrettslaks. Vi har forstått at Miljødirektoratet har avslått søknaden til NINA om finansiering til ungfiskundersøkelser i 2024. Dette er noe NINA har utført sammenhengende i Gaula siden 2013. For å sikre kontinuerlige data har Gaula Elveierlag påtatt seg finansieringen av disse undersøkelsene i 2024 slik at NINA får utført arbeidet.
Når det gjelder utfisking av rømt oppdrettslaks så er stangfiske pekt på som det mest effektive i Gaula, men da hovedsakelig fra midten/slutten av august og frem mot gyting. Vi forventer at det vil bli vurdert dispensasjon for å kunne ta ut mest mulig oppdrettslaks før gyting, og en dialog med oss om dette imøteses.
Gaula er det største lakseførende vassdraget tilknyttet Trondheimsfjorden. Elvefiske i Gauldalen har en betydelig samfunnsøkonomisk side. Normalt utøves årlig om lag 50 000 fiskedøgn som genererer 3-4 ganger så mange turistdøgn i Gauldalen. Samlet vil dette bety bortfall av en tresifret million omsetning for små og store rettighetshavere og næringsdrivende i dalføret. Stengt fiske påfører dermed samfunnet et betydelig økonomisk tap, utover bortfallet av sportsfiske som rekreasjon for befolkningen.
Utover stengning av elve- og sjøfisket, bør det etter vår mening iverksettes ytterligere tiltak for å begrense konsekvensene av årets manglende innsig av villaks til Trondheimsfjorden. Gaula Elveierlag forventer derfor at staten nå også innfører kraftfulle ekstraordinære produksjonsinnskrenkninger for oppdrettsvirksomhet i åpne merder som befinner seg i smoltvandringsrutene for villaksen. Det er verken holdbart eller bærekraftig på kort eller lang sikt at 20-30% av smolten dør før den kommer seg ut i havet, som følge av lakselus påført via oppdrett i åpne merder. Når elve- og sjøfisket innstilles for resten av sesongen for å sikre fremtidig innsig av villaks, må også oppdrettsnæringen avstå fra beskatning av utvandrende smolt fra Trondheimsfjorden.
*** Midtsesongevalueringen nedenfor med dokumentasjon og ekstraordinære tiltak ved eventuell gjenåpning av fiske i 2024 er sendt Miljødirektoratet og Statsforvalteren 02.07.2024 ***
Regulatorisk rammeverk for midtsesongevalueringen
Staten har fastsatt bindende rettslige rammer for forvaltning og utøvelse av laksefisket i Gaulavassdraget. Det sentrale regelverket er lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv. og lov 19. juni 2021 nr. 97 om dyrevelferd, begge med tilhørende forskrifter.
Lakse- og innlandsfisklovens formål er «å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Innenfor disse rammer skal loven gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere», jf. §1. Dyrevelferdslovens formål er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr, jf. §1. Det følger av §2 at anadrom laksefisk omfattes av dyrevelferdslovens virkeområde.
I henhold til lakse- og innlandsfiskloven §25 er ansvaret for regulering av fisket innenfor lovens rammer, tillagt den lokale forvaltningen. Bestemmelsen pålegger fiskerettshaverne i det enkelte vassdrag å etablere en obligatorisk fellesforvaltning. Det lokale forvaltningsansvaret kan ikke overlates til andre, herunder til interesseforeninger eller eksterne fisketilbydere. Fra bestemmelsen hitsettes:
Ǥ 25. Organisering av fiskeforvaltningen i vassdrag
For å fremme en forsvarlig og rasjonell forvaltning av fiskeressursene skal fiskeforvaltningen arbeide for felles organisering.
I vassdrag med selvreproduserende bestander av anadrome laksefisk plikter fiskerettshaverne å gå sammen om felles forvaltning. Fellesforvaltningen skal omfatte regulering av fisket, fiskeoppsyn, informasjon, smitteforebyggende tiltak, fangststatistikk og rapportering, kultiveringstiltak og bestandsovervåking. Departementet kan unnlate å åpne for fiske i deler av vassdrag dersom fiskerettshaver bryter eller unnlater å følge opp brudd på bestemmelser som nevnt i annet punktum om fisket. Departementet kan gi forskrift om utøvelsen av fellesforvaltningen, samt om oppfølging av brudd på fellesforvaltningens bestemmelser.
(…)
Fiskerettshaverne organiserer selv arbeidet. Den enkelte fiskerettshavers andel i fisket legges til grunn ved fordeling av utgifter i forbindelse med fellesforvaltningen.
Departementet gir nærmere bestemmelser om hvordan den enkelte rettighetshavers andel i fisket skal beregnes og vektlegges ved stemmegivning i forbindelse med fellesforvaltningen, og om gjennomføring av felles organisering.
(…)»
I Gaulavassdraget forestås lokal forvaltning av Gaula Elveierlag. Elveierlaget organiserer om lag 680 medlemmer i kommunene Melhus, Midtre-Gauldal og Holtålen.
Staten v/Miljødirektoratet har med hjemmel i naturmangfoldsloven og lakse- og innlandsfiskloven fastsatt forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Forskriften angir de offentligrettslige rammene for lokal forvaltnings kompetanse. Forskriften §2 angir at: «Det er åpnet for fiske etter anadrome laksefisk, med stang og håndsnøre, i de områder, etter de arter, til de tider, med de kvotebegrensninger, og i samsvar med øvrige vilkår, som er angitt i vedlegg I til denne forskriften.»
I forskriftens vedlegg I har staten åpnet for fiske etter laks i Gaulavassdraget fra 1. juni til 31. august. Det er fastsatt døgnkvote for avliving av laks med 1 laks per fisker, og sesongkvote for avliving av laks med 5 laks per fisker. Sjøørret er fredet. Under spesielle bestemmelser er det fastsatt krav om at lokal forvaltning skal gjennomføre midtsesongevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Forskriften stiller ingen krav til hunnlaksfredning eller andre former for selektiv beskatning i Gaulavassdraget.
Kravene til midtsesongevaluering med forhåndsavtalte tiltak er nærmere angitt i forskriftens §6. Bestemmelsen lyder:
«§ 6. Midtsesongevaluering med forhåndsavtalte tiltak for laksefiske i vassdrag
Lokal forvaltning skal gjennomføre midtsesongevaluering av laksefisket der dette framgår av vedlegg I. Statsforvalteren og lokal forvaltning i disse vassdragene skal inngå avtale om tiltak som lokal forvaltning skal iverksette inneværende sesong dersom midtsesongevalueringen viser at det er sannsynlig at gytebestandsmålet i vassdraget ikke nås det året.
De forhåndsavtalte tiltakene skal medføre at beskatningen blir justert slik at gytebestandsmålet kan nås, eller at negativt avvik blir minst mulig, og skal være innenfor rammen av følgende handlingsalternativer:
a. Dersom evalueringen viser at gytebestanden sannsynligvis blir mellom 90 % og 130 % av gytebestandsmålet er det ikke nødvendig at lokal forvaltning iverksetter tiltak.
b. Dersom evalueringen viser at gytebestanden sannsynligvis blir mellom 50 % og 90 % av gytebestandsmålet skal beskatningen reduseres resten av fiskesesongen.
c. Dersom evalueringen viser at gytebestanden sannsynligvis blir mindre enn 50 % av gytebestandsmålet skal beskatningen opphøre umiddelbart.
Avtalen kan også inneholde tiltak som kan iverksettes dersom midtsesongevalueringen viser at det er sannsynlig at gytebestanden blir høyere enn 130 % av gytebestandsmålet for laksebestander med flere enn 500 oppvandrende voksne individer, og høyere enn 150 % for mindre bestander. I slike tilfeller kan lokal forvaltning øke fisketrykket, men likevel ikke slik at fisketida utvides utover 31. august inneværende år.
Når det iverksettes tiltak som nevnt i andre ledd bokstav b og c samt tredje ledd, skal lokal forvaltning omgående orientere statsforvalteren og Statens naturoppsyn om hvilke tiltak som iverksettes.
Lokal forvaltning skal sørge for at iverksatte tiltak blir kunngjort på eget nettsted eller annet egnet sted.
Lokal forvaltning skal utføre midtsesongevalueringen i tråd med føringer gitt av Miljødirektoratet. Lokal forvaltning skal oversende resultatet av midtsesongevalueringen til statsforvalteren innen en frist fastsatt av statsforvalteren.
Dersom lokal forvaltning ikke iverksetter tiltak i samsvar med andre ledd, eller øker fisketrykket utover det som følger av tredje ledd, kan Miljødirektoratet fastsette nye fiskebestemmelser, uten lokal involvering.»
For Gaulavassdragets del er det fastsatt at midtsesongevalueringen skal foretas med utgangspunkt i rapporterte fangsttall per 1. juli.
Hensynet til fiskevelferd i forbindelse med forvaltning og utøvelse av fisket, er i liten grad regulert i lakse- og innlandsfiskloven med forskrifter. Derimot er dette nærmere regulert i lov om dyrevelferd. Staten v/Mattilsynet har gitt føringer om at fang og slipp er etisk betenkelig, og at dyrevelferdslovgivningen er til hinder for rendyrket fang og slipp-fiske. Statlige myndigheter har overfor lokal lakseforvaltning videre presisert at en fang og slipp-andel på 60% eller mer av totalt fangstvolum i vassdraget, er utfordrende i relasjon til dyrevelferdslovgivningen. Det vises til:
MATTILSYNET VEILEDER OM FANG OG SLIPP OG FISKEVELFERD av 17.06.2022
Veiledning om fang og slipp – Elveeiere i Mattilsynets region midt av 10.05.2022
Fritidsfiske og dyrevelferd av 06.03.2024
Fra førstnevnte hitsettes: «Nivået av «fang og slipp» i elver har vært stabilt til økende i årene fra 2017 til 2021. Se oversikt i vedlegg «Utvikling av fang og slipp». Det bør være et mål for alle at andelen «fang og slipp» (CR% benyttes en del steder) blir redusert, da det er en stor påkjenning for fisken.
Det er stor forskjell i nivåene mellom elvene, og dette sier oss at noen elver har gode muligheter for forbedring. Vi oppfordrer elveeierlag i elvene med høy «fang og slipp-prosent» til å gjøre tiltak for å redusere prosenten. En reduksjon i «fang og slipp-prosent» vil gi bedret fiskevelferd totalt sett.
Rendyrket «fang og slipp» – der målet kun er å oppleve gleden og spenningen i å fiske for så å slippe fisken ut igjen – er i strid med dyrevelferdsloven og forbudt i Norge.»
Gaula er blant de elvene Mattilsynet her refererer til som elver med høy fang og slipp-prosent.
Midtsesongevalueringen og vurderingen av ekstraordinære tiltak må på ovenstående bakgrunn gjennomføres under hensyntaken til de offentligrettslige kravene som følger av både lakse- og innlandsfisklovgivningen og dyrevelferdslovgivningen.
Lokale regulatoriske rammer for midtsesongevalueringen i Gaulavassdraget
Gaula Elveierlag utgjør den lokale forvaltningen for Gaulavassdraget i henhold til lakse- og innlandsfiskloven §25. Det tilligger lokal forvaltning bl.a. å fastsette fiskekvoter innenfor rammene av statlig fastsatt kvote. Lokal forvaltning skal videre gjennomføre midtsesongevaluering i henhold til forskriften §6, forhåndsavtalen med staten v/statsforvalteren og i henhold til føringer fra Miljødirektoratet.
Gaula Elveierlag er et eierlag opprettet ved jordskifte. I henhold til lagets vedtekter er kompetansen til å fastsette fiskekvoter etter lakse- og innlandsfiskloven §25 lagt til Representantskapet. Representantskapet er elveierlagets øverste organ. Styret ivaretar elveierlagets løpende drift, og skal sørge for at Representanskapets vedtak gjennomføres.
Representantskapet i Gaula Elveierlag vedtok i møte den 14. desember 2023 å fastsette følgende fiskekvoter for 2024-sesongen. Døgnkvote for CR: 3 laks, døgnkvote for avlivet laks: 1 laks, sesongkvote for avlivet laks: 4 laks, hvorav en storlaks (dvs. laks over 89 cm lang), hunnlaks er fredet fra 15. juli. Det er inngått avtale om midtsesongevaluering med forhåndsavtalte tiltak med statsforvalteren, hvoretter storlaks fredes og hunnlaksfredning innføres ved sannsynlig gytebestandsoppnåelse på mellom 50% og 90%. Det er avtalt opphør av alt fiske ved sannsynlig gytebestandsoppnåelse på mindre enn 50%.
Det er fastsatt fiskeregler for Gaulavassdraget, hvor Representantskapets kvotebestemmelser er inntatt. Av fiskereglenes §14 4. andre ledd følger at styret har anledning til å innføre ekstraordinære tiltak i særlige situasjoner. Bestemmelsen lyder: «Ved hendelser eller forhold som kan ha stor påvirkning på bestanden kan laget velge å stenge for fiske i hele eller deler av vassdraget eller innføre endringer i kvoter, tillatt redskapsbruk og/eller fiskemetoder. Styrets beslutning om tiltak vil bli kunngjort på Elveguiden. Den enkelte fisker plikter å holde seg løpende oppdatert om regelendringer eller spesielle tiltak i vassdraget.»
Fiskereglene er publisert på elveguiden.no og er privatrettslig bindende for alle som kjøper Gaulakort. Gaulakort er obligatorisk for utøvelse av fiske i vassdraget.
Statlig midtveisevaluering og lokal midtsesongevaluering
Elveierlagets midtsesongevaluering skiller seg fra statens forestående midtveisevaluering, hvor Miljødirektoratet foretar en årlig evaluering av innsiget opp mot det som er lagt til grunn for den offentligrettslige vurderingen. Det vises til epost fra Statsforvalteren i Trøndelag den 02. juli 2024, hvor det bl.a. fremgår:
«Ved midtveisevaluering vurderer direktoratet årets innsig av laks opp mot det som ble lagt til grunn for dagens regulering. Dersom innsiget er 50% eller dårligere i forhold til gjennomsnittfangstene (frem til uke 27) til de årene som reguleringen bygger på, er det egne prosedyrer og tiltak (…).
Dette må ikke forveksles med midtsesongevaluering, som blir gjort av fellesforvaltningen. (De fellesforvaltningene som har krav om dette står i forskrift, se § 6 Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag – Lovdata om rutiner og i vedlegg 1 hvilke elver som har dette).
Miljødirektoratet kommer nå i forkant før årets midtveisevaluering med en oppfordring til dere som utgjør lokal forvaltning om å vurdere tiltak i laksefisket. Dette gjelder alle elver, og de ber særlig dem som balanserer rundt 100% oppnåelse av gytebestandsmål, eller er under 100 %, om å være føre-var. Dette gjelder altså ikke bare de som har plikt om midtsesongevaluering.
En del av dere har allerede iverksatt tiltak. Noen har gjort store endringer, andre mindre. De jeg har notert meg som har kommet med endringer i forhold til innsendt forhåndsavtale eller skjerpet inn fiskeregler i løpet av sesongen er:
Teksdalselva (Miljødir på kopi)
Skauga (videresendt til Miljødir)
Oldelva (videresendt til Miljødir)
Steinsdalselva (Miljødir på kopi)
Stordalselva og Nordalselva (Miljødir på kopi)
Verdalselva (Miljødir på kopi)
Gaula (Miljødir på kopi)
(…)
Vi ber på bakgrunn av dette alle elver vurdere å iverksette tiltak. De av dere som allerede har signalisert mindre innstramminger i løpet av fiskesesongen bes vurdere om disse vil redusere beskatningen tilstrekkelig.»
Forskrift 21. juni 2024 om stans i fiske etter anadrom laksefisk i 2024 og oppfordring om å vurdere ekstraordinære tiltak
Staten ved Miljødirektoratet vedtok 21. juni 2024 forskrift om stans av fisket etter anadrome laksefisk i 2024. Forskriften er hjemlet i lakse- og innlandsfiskloven §11, annet ledd. Lakse- og innlandsfiskloven §11 lyder:
Ǥ 11. Spesielle reguleringer i en fiskesesong.
Selv om det er tillatt å fiske i henhold til bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, kan departementet for å sikre en rasjonell utnytting eller for å sikre fiskebestanden, gi regler om fangstintensiteten og tillatt oppfisket mengde i vassdrag eller fastsette andre hensiktsmessige tiltak innenfor vedkommende fiskesesong.
Departementet kan med øyeblikkelig virkning forlenge eller stoppe et fiske når vannføringen eller andre særlige forhold tilsier det.»
Forskriftsvedtaket er begrunnet som følger i Miljødirektoratets brev datert 21. juni 2024, oversendt fra Statsforvalteren i Trøndelag ved e-post 23. juni 2024:
«For at Miljødirektoratet skal kunne respondere raskt og justere beskatningen ved avvikende lavt innsig av laks, er det fastsatt prosedyrer og tiltak som skal iverksettes slik at gytebestandsmål kan nås eller negative avvik blir minst mulig. Disse har normalt basert seg på fangsttall fra flere vassdrag, tellinger i fisketrapper og data fra kilenotstasjoner til starten av juli. Ekstraordinære tiltak har, dersom nødvendig, vært vedtatt fra midten av juli.
På grunn av kritisk lave fangster av laks så langt i sesongen, vurderer Miljødirektoratet det nødvendig å avvike fra disse fastsatte prosedyrene og innføre strakstiltak for å sikre at det er tilstrekkelig gytelaks igjen til gyting.
I fravær av bedre prognoseverktøy er de nåværende reguleringene av laksefisket basert på en antagelse om at lakseinnsiget fra havet blir tilnærmet likt som i perioden fra 2015 til 2019. Dette har så langt vist seg å ikke være tilfellet. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har beregnet at lakseinnsiget i 2023 var rundt 400 000 laks, inkludert de som ble fanget i fisket. Dette er nært samme lave nivå som bunnåret 2021. De to laveste innsigene har altså kommet i løpet av de siste tre årene.
Så langt i 2024 er fangstene av laks i elvene om lag halvparten av hva den var på tilsvarende tidspunkt i 2023. Fangstene så langt ligger altså langt unna det de var i perioden som ligger til grunn for nåværende fiskereguleringer.
Lakseinnsiget overvåkes med kilenotstasjoner i Nedstrandsfjorden i Rogaland, ved Agdenes ved innløpet til Trondheimsfjorden og i Otterøya i Namsfjorden. Så langt har innsiget av laks ved Nedstrandsjorden vært noe svakere enn i fjor, som var det dårligste året i tidsserien. Ved Agdenes er fangstene av flersjøvinter-laks vesentlig svakere enn normalt. I Namsfjorden er fangstene av stor laks pr dato det nest svakeste i tidsserien (2013-24), mens fangstene av tosjøvinter-laks er innenfor normalen.
Det er vanligvis en betydelig grad av samvariasjon i sjøoverlevelse hos laks fra elver i samme fjordområde. Dette innebærer at dersom svakt lakseinnsig til et vassdrag ikke kan forklares med sviktende rekruttering i elva, kan man anta at de fleste vassdragene i området har dårlig innsig.
Svikten i innsiget av stor- og mellomstor laks ser ut til å gjelde for alle regionene der vi pr. i dag har tilstrekkelig fangststatistikk.
Det rapporteres også om sviktende innsig i lakseelvene i Danmark, Storbritannia og Irland. I Danmark er avliving av laks stanset. Det fisket som fortsetter der er basert på at all laks skal gjenutsettes.
Fiskesesongen for de fleste vassdrag i Nordland, Troms og Finnmark starter ikke før 15. juni. Vi har derfor ikke tilstrekkelig vurderingsgrunnlag for å vurdere fangster og innsig til disse fylkene. Tiltak blir derfor, i denne omgang, innført i vassdrag hvor stor- og mellomlaks utgjør en vesentlig andel av gytebiomassen og det er vurdert fare for at gytebestandsmålet ikke blir oppnådd ved fravær av disse.»
Forskriften ble ikke sendt på høring før den ble vedtatt, og lokal forvaltning i Gaulavassdraget er derfor ikke gitt anledning til å fremkomme med synspunkter i forkant av vedtakelsen. Eksempelvis synes ikke betydningen for utfisking av rømt oppdrettslaks fra Lerøys anlegg ved Reitholmen på Hitra den 5. mai 2024, hensyntatt ved utformingen av forskriften. Lokal forvaltning ble heller ikke gitt anledning til å foregripe årets midtsesongevaluering før forskriften ble vedtatt, og Miljødirektoratet synes ikke å ha vurdert mindre inngripende ekstraordinære tiltak i medhold av lakse- og innlandsfiskloven §11, første ledd.
I henhold til forskriften §1 ble alt fiske i Gaula stanset fra og med søndag 23. juni 2024. Fra dette tidspunktet foreligger derfor ingen fangstatistikk for Gaulavassdraget. Dette vil nødvendigvis ha betydning for midtsesongevalueringen, som er forutsatt basert på fangstatistikk per 1. juli. Videre medfører forskriften at de forhåndsavtalte tiltakene om fredning av all storlaks og hunnlaks i Gaula i praksis er gjort gjeldende fra og med 23. juni 2024, i stedet for fra 15. juli 2024. Disse endringene er ikke hensyntatt i vurderingsgrunnlaget som er mottatt fra statsforvalteren.
Miljødirektoratet har i e-post 1. juli 2024 til Statsforvalteren i Trøndelag, videresendt til Gaula Elveierlag den 2. juli 2024, oppfordret lokal forvaltning om å vurdere ekstraordinære tiltak i tilfelle av en eventuell gjenåpning av fisket. Av e-posten fremgår bl.a.:
«Som dere kjenner til vil bli gjort en ny vurdering av alt laksefiske (inkl. fiske i både de elvene som nå er åpne og de som er stengt og for fiske i elv og sjø i Nordland, Troms og Finnmark) i forbindelse med den ordinære midtveisevaluering i begynnelsen av juli. Denne vurderingen baserer seg i stor grad på et notat fra NINA med oppsummering fra den informasjonen som finnes om foreløpig innsig, gjennom fangstrapportering fra vassdrag som er åpne for fiske, overvåkningsnøter, kameraovervåkning mm. som vi mottar 5. juli.
Vi har fastsatte prosedyrer for midtveisevaluering (…) som innebærer at vi kan gjennomføre forhåndsavtalte tiltak i sesong basert på notatet til NINA i uke 28. Når vi fravek disse prosedyrene og innførte stenging av fiske med kilenot og 32 vassdrag sør for Nordland 22. juni var det fordi innsiget av storlaks så ut til å bli rekordlavt. Vi vurderte det som nødvendig å stenge vassdrag som normalt har en vesentlig andel storlaks i gytebiomassen og som hadde mindre enn 200 % GBM-oppnåelse i 2023 (dette fordi fangstene så ut til å ligge på ca. 50 % av 2023).
Dersom innsiget fortsatt ser ut til å være kritisk lavt når vi kommer til 5. juli kan vi måtte vurdere å innføre mer inngripende tiltak enn det som er skissert i prosedyrene, også for mindre vassdrag i hele eller deler av landet.
Dersom lokal forvaltning innfører egne tiltak som reduserer beskatningen tilstrekkelig før den tid, kan vi muligens unngå å måtte ta slike grep. Vi vil derfor oppfordre lokal forvaltning til å vurdere situasjonen i sitt vassdrag og om de selv kan innføre begrensninger, selv om dette er før den vanlige midtsesongsevaluering for en del vassdrag. Lokal forvaltning har et viktig ansvar for at gytebestandsmålene blir oppnådd. Dersom forvaltningsmålet for en bestand ikke nås, vil vi måtte vurdere å redusere fisket ved å korte ned fisketid eller ikke åpne for fiske når vi gjennomfører en ny hovedregulering.
Det er derfor bedre og være føre-var og innføre tiltak for å begrense beskatningen nå og heller vurdere situasjonen fortløpende utover sesongen. Dette gjelder særlig de vassdragene som i de siste årene ikke har nådd gytebestandsmålet eller «bare» ligger rett over 100 %.
De vassdragene som har midtsesongevaluering med forhåndsavtalte tiltak bør være konservativ i bruk av sine skjema.»
Faktisk grunnlag for evalueringen
Innsig
Vurdering av innsiget er basert på overvåking av innsiget av laks til Trondheimsfjorden i regi av NINA. Per 29.06.2024 viser disse et over middels stort innsig av smålaks, det tredje største siden målingene startet i 2013. Innsiget av mellomlaks er sent og svakt, ligger litt over bunn noteringen fra 2014. Innsiget av storlaks er sent og svært svakt, ligger på nytt bunn nivå og under halvparten av tidligere bunn noteringer fra 2018/2023.
Vannføring
Lite snø i nedbørsfeltet til Gaula og lite nedbør i og etter snøsmeltingsperioden gav vannføring godt under normalen helt siden sesongstart 1. juni. Vårflommen uteble og laksen som gikk opp spredte seg raskt over store deler av vassdraget. Det ble ingen oppstuving nedstrøms det største vandringshinderet i elva, Gaulfossen. Det har vært tilsvarende forhold for flere vassdrag som munner ut i Trondheimsfjorden, og fjordsystemet er dermed tilført relativt sett lite ferskvann i mai og juni. Lav vannføring og lite ferskvannstilførsel i fjordsystemet vil kunne påvirke oppgangen i vassdraget slik at den blir senere enn normalt.
Fisketrykk
Fisketrykket i 2024 målt ved antall solgte elvekort (Gaulakort) per 01.07.2024 er på 2812 som er en nedgang på 19% fra 2023 (3482), og en nedgang på 27% fra 2022 (3858). Fisketrykket har altså vært betydelig lavere i 2024 enn de to foregående år.
Fiskeforhold
Vannføringshistorikken medførte at oppvandrende fisk raskt spredte seg i store deler av vassdraget, uten vesentlig oppstuving eller stans. Det vil si at fisken fordelte seg over et stort areal allerede fra sesongstart. Dette reduserer fangbarheten, noe som er godt synlig i fangststatistikken for de deler av vassdraget som vanligvis har de høyeste fangstene tidlig i sesongen. Juni har også vært preget av lite nedbør og lange perioder med stabilt lav vannføring under normalen. Det kan derfor argumenteres for at fiskeforholdene har vært dårligere enn normalt.
Fiskeforholdene trekker derfor i retning av justering mot høyere beregnet måloppnåelse i regnearkmodellen for Gaula.
Fangstrapport og beregnet måloppnåelse
Fisket har vært stengt i 8 av 30 døgn (27%) frem mot evalueringstidspunktet. Det finnes derfor ikke en komplett fangsthistorikk. Vanligvis tar fiske seg opp fra sesongstart og frem mot evalueringstidspunktet, gitt at det er innsig og oppgang av laks.
Vi har derfor brukt regnearkmodellen for midtsesongevaluering til å sette opp noen alternative scenario. Alle alternativer forutsetter en rapporteringsgrad på 90% (samme som vi har brukt de siste år).
Måloppnåelse må også ses i sammenheng med fiskeforhold nevnt tidligere. I en normalsituasjon kunne dette tilsi at måloppnåelsene kan justeres opp ett hakk fra det regnearkmodellen gir.
Regnearkmodellen forutsetter hunnlaksfreding fra 15. juli, som en følge av stegningen er denne nå fremskjøvet til 23. juni. Dette trekker også i retning av oppjustert måloppnåelse i forhold til det regnearkmodellen gir.
Historisk måloppnåelse
I følge VRL sin siste rapport med tall til og med 2023 er gjennomsnittlig prosentvis oppnåelse siste fire år i Gaula på 97 %. Gytebestandsoppnåelsen er klassifisert som svært god i kvalitetsnormen. VRL konkluderer i 2023 med at forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden.
Konklusjon
Styret velger her å legge frem faktagrunnlag uten å trekke konklusjon i midtsesongevalueringen siden Miljødirektoratet har stanset fisket på grunn av usikkerhet rundt forutsetningene som ligger til grunn for systemet med midtsesongevaluering, jf. Miljødirektoratets brev 21. juni 2024 og forskriften av samme dato.
Ekstraordinære kvoter og fiskereguleringer som trer i kraft umiddelbart ved en eventuell gjenåpning av fiske i 2024
Sett i lys av den ekstraordinære situasjonen som ledet frem til Miljødirektoratets stegningsvedtak, har styret vedtatt følgende ekstraordinære kvoter og fiskereguleringer ved en eventuell gjenåpning av fisket:
- Sesongkvoten reduseres fra 4 til 2 avlivet laks. All hunnlaks fredes umiddelbart. All storlaks fredes umiddelbart. Av kvoten på 2 laks kan kun en være mellomlaks.
- Døgnkvote CR (gjenutsetting) reduseres fra 3 til 1 laks.
- Ved markfiske innføres påbud om bruk av sirkelkrok.
Dette skal tre i kraft umiddelbart ved eventuell gjenåpning.
Ved vurderingen av ekstraordinære bestemmelser har styret søkt å finne en forsvarlig balanse mellom bestandsregulering og dyrevelferd. Det er lagt særlig vekt på Miljødirektoratets uttalelser om lavt innsig av storlaks. En halvering av sesongkvoten for avlivet laks og innskjerpet selektiv beskatning vil medføre redusert fisketrykk. Reduksjonen av døgnkvoten for fang og slipp sikrer ytterligere demping av fisketrykket, samtidig som dette bidrar til å ivareta kravene til dyrevelferd og statlige føringer om å unngå for stor andel fang og slipp. Styret er oppmerksom på at en fang og slipp-kvote på en laks per døgn kan skape et teoretisk incitament til avliving i stedet for gjenutsetting, men anser at ny sesongkvote for avlivet laks vil motvirke dette.
De nye bestemmelsene vil likevel kunne innebære en dreining i retning av økt gjenutsetting. For å ivareta fiskevelferden og sikre høy grad av etterlevelse av dyrevelferdsloven har elveierlaget tatt inn en egen § 13 i fiskereglene i forkant av årets sesong. I tillegg har elveierlaget inngått arbeidsavtaler med 11 personer om fiskeoppsyn i forkant av sesongen, disse avtalene løper ut august 2024. De samme ressursene gjennomførte over 1000 timer med fiskeoppsyn i 2023. Fiskeoppsynet vil innrettes med spesiell fokus på overholdelse av de ekstraordinære kvotene og fiskereguleringene, samt spesiell fokus rettet mot forsvarlig gjenutsetting.
Påbudet om sirkelkrok ved markfiske er i tråd med Mattilsynets oppdaterte anbefalinger fra mars 2024 for forsvarlig gjenutsetting.
Gaula Elveierlag vil fremheve at årets situasjon med sterkt redusert innsig av villaks til Gaulavassdraget så langt, sammenfaller med rømming av et betydelig antall oppdrettslaks fra Lerøy sitt anlegg ved Reitholmen på Hitra den 5. mai 2024. Rømmingen skjedde fra merder der det bl.a. var påvist bakteriell nyresykdom (BKD), som smitter til nye fiskegenerasjoner via rogn. Det er på det rene at rømt oppdrettslaks allerede har gått opp i Gaulavassdraget. Ved stengningen den 23. juni 2024 var det registrert 8 oppdrettslaks i fangststatistikken. Av hensyn til Gaulalaksens genetiske integritet og smitteforebygging bør rømt oppdrettslaks tas ut av vassdraget før gyting, jf. lakse- og innlandsfiskloven §1 og forskrift om kvalitetsnorm for villaks. I vassdrag av Gaulas størrelse og karakter er uttak gjennom stangfiske ansett som det mest hensiktsmessige tiltaket for uttak av rømt oppdrettslaks, og det finnes i praksis få andre tilgjengelige metoder, jf. NINA rapport 972 Muligheter og teknologiske løsninger for å fjerne rømt oppdrettsfisk fra lakseførende vassdrag. Gaula Elveierlag ber derfor under enhver omstendighet om at det vurderes dispensasjon for gjenåpning av fisket i medhold av §5 i forskrift 15. mars 2021 nr. 798 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag.
Avslutningsvis understrekes at Gaula Elveierlag imøteser dialog med Miljødirektoratet om omfanget av ekstraordinære tiltak ved eventuell gjenåpning, særlig for å hensynta uønsket fisketrykk på grunn av ulik regulering i tilgrensende vassdrag. Det vises i denne forbindelse også til Miljødirektoratets hjemmel for innføring av ekstraordinære tiltak i medhold av lakse- og innlandsfiskloven §11 første ledd, som etter sin ordlyd omfatter både ekstraordinære kvoter og fiskeregler.
